Anbefaler alle som ikke er av den vitenskapelige\/filosofiske art \u00e5 trekke seg vekk fra dette innlegget. Besvarelsen til min siste Examen philosophicum ligger her, h\u00f8st 2009. Den er for referanse til andre som kanskje har lignende oppgave, og litt for min egen inspirasjon til \u00e5 gidde \u00e5 lese f\u00f8r eksamen om 9 dager…og til d\u00f8tid for de som kjeder seg. Viktig \u00e5 la seg inspirere selvsagt. Det er for \u00f8vrig deilig med kommentarer til besvarelsen.<\/p>\n
Dette er selvsagt ingen<\/strong> stjerneoppgave for \u00e5 punktere meg. B\u00f8r og kommentere at det er litt lite dr\u00f8fting i oppgaven og mest argumentative slutninger fra stoffet som gj\u00f8r det til en «god» oppgave. Mine egne syn kommer til slutt i teksten, for de uten forkunnskap til noen av filosofene.<\/p>\n Kan vi oppn\u00e5 sikker viten? Dr\u00f8ft dette sp\u00f8rsm\u00e5let ut ifra Hume, Kant, Popper og Kuhn.<\/strong><\/p>\n Kan vi oppn\u00e5 sikker kunnskap om noe som helst her i verden? Eller i alle fall den verden vi er i stand til \u00e5 sanse? Kan denne v\u00e6re konkret eller sannsynlig? Hva er det som definerer sikker kunnskap eller vitenskap? Hva er s\u00e5 hensikten med vitenskap? Erkjennelse av hvordan verden er, eller til utnyttelse av det praktiske?<\/p>\n Viten kan defineres som informasjon en person eller en gruppe vet implisitt eller eksplisitt om et bestemt emne. Oppgaveteksten \u00f8nsker derfor \u00e5 finne ut om denne viten med full garanti kan v\u00e6re sikker, evig og uforanderlig. Kan vi med andre ord anskaffe oss informasjon om omverden og mennesket selv som er evig sikker?<\/p>\n Vi skal i denne oppgaven nyansere hvordan filosofene fra 1700-tallet ville fors\u00f8ke \u00e5 definere sikker viten kontra Popper og Kuhn sitt syn p\u00e5 1900-tallet. Vi skal s\u00e5 se p\u00e5 noen linjer imellom skeptikerne Hume og Popper, og i st\u00f8rst grad forskjellene imellom Hume og Kant og Popper og Kuhn p\u00e5 hver sine tidsaldre. Det vil bli lagt vekt p\u00e5 Humes skeptisisme til vitenskapen og Kant\u00e2\u20ac\u2122s motargument for disse siden de er de mest omfattende for hvordan vi som menneske kan danne et fundament for sikker viten.<\/p>\n Hume og Kant var langt mer opptatt av \u00e5 finne det tilgrunnliggende, og hvordan vi i det hele tatt er i stand til \u00e5 oppn\u00e5<\/em> <\/strong>og skape<\/em> en sikker vitenskap. I nyere tid ser Popper og Kuhn det som en langt viktigere oppgave \u00e5 raffinere<\/em> oppsamlet kunnskap, og forkaste det som ikke passer med observasjoner og pr\u00f8velse, og derfor f\u00e5 en mer sikker<\/em> kunnskap.<\/p>\n Vi skal starte med \u00e5 se p\u00e5 Humes utgangspunkt til sikker vitenskap gjennom menneskelig sanseerfaring og psykologi, og deretter hvordan Kant er med p\u00e5 foredle Humes filosofi ved \u00e5 sette fornuften inn i sentrum i stedet for sanseerfaringen. Vi vil fra denne innledningen holde oss til at sikker viten blir definert som kunnskap som uforanderlig og evig, og senere se hvordan dette forandrer seg hos Popper og Kuhn. Oppgavebesvarelsen gir ogs\u00e5 forutsetning til at leseren har god kunnskap om de forskjellige filosofenes standpunkter til emnet. <\/strong><\/p>\n Hume \u00e2\u20ac\u201c skeptisk til v\u00e5r erkjennelse av sikker kunnskap<\/strong><\/p>\n <\/p>\n <\/strong><\/p>\n Hume er empirisk opptatt av \u00e5 bevise det som kan bevises. Alt er basert p\u00e5 v\u00e5re sanseerfaringer, og dette er den eneste m\u00e5ten vi kan skaffe oss sikker kunnskap p\u00e5. Han var opptatt av \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5lene om hvor viten kom ifra, og hvordan vi kan definere det at vi vet noe.<\/p>\n Hume kategoriserer viten eller kunnskap inn i faktakunnskap og begrepskunnskap. Faktakunnskap kan kun oppn\u00e5s igjennom v\u00e5re sanseerfaringer, og slutninger herifra. Begrepskunnskap er uavhengig av erfaringen, men disse sier ingenting om hvordan den faktiske verden er. Denne sier noe forholdet imellom begreper og sannhetene imellom disse. Dette er de to eneste formene vi kan danne oss sikker viten p\u00e5, som Kant etter hvert vil motargumentere. Teologi og poesi vil derfor for Hume ikke passe med noen av kunnskapskategoriene.<\/p>\n Men siden menneskesinnet kun<\/em> er i stand til \u00e5 oppfatte inntrykkene som omverdenen gir oss, vil dette si at vi kun har kunnskap om egenskapene<\/em> til de forskjellige inntrykkene og forestillingene vi har i rundt oss. Vi kan ikke v\u00e6re mer konkret enn dette, nettopp fordi det er dette sanseerfaringene v\u00e5re sier oss. Menneskesinnet lurer oss til \u00e5 tro at en gjentatt induktiv erfaring er verdt \u00e5 beskrive som sikker viten. Men det finnes ingen garanti for at A vil v\u00e6re \u00e5rsak til utfall B hver eneste gang i all evighet. Vi kan alts\u00e5 ikke se inn i fremtiden. Her ser vi og en parallell til Popper samsyn p\u00e5 induksjonsproblemet, og fremhevelsen om at induksjon er en ubrukelig kilde til sikker viten.<\/p>\n Hume p\u00e5peker likevel at mennesket, ut ifra v\u00e5rt vanedannende og assosierende sinn vil definere mye sanseerfaring gjennom induktive slutninger. Vi ser en hendelse A f\u00e5 et utfall B et utallige ganger, og vil konkludere at dette vil skje hver<\/em> gang, selv om det er kun er h\u00f8y sannsynlighet<\/em> for at A gir utfall B. Vi kan ikke se <\/em>fremtiden.<\/em> Med sanseerfaring kan vi alts\u00e5 ikke si at to steiner er identiske fordi de har samme form og tilsynelatende samme materiale ved sanseerfaring. Man vil derfor tolke det slik at sanseerfaringen vi oppfatter kun vil v\u00e6re gyldig i den gitte situasjonen vi opplever, og vil aldri beh\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re gyldig for en lignende sanseerfaring i fremtiden selv om v\u00e5re erfaringer tilsier at disse vil v\u00e6re \u00e2\u20ac\u009didentiske\u00e2\u20ac\u009d.<\/p>\n Man vil ved dette slutte til at all kunnskap basert p\u00e5 sanseerfaringen vil v\u00e6re meget begrenset, og det er her Humes enorme skeptisisme blir grunnlaget for at vi mest sannsynlig ikke har noe godt bevis for den fysiske verdenen i rundt oss og \u00e5rsakssammenhengene i denne. Man vil ikke kunne danne et fundament av kunnskap p\u00e5 sannsynlige<\/em> sanseerfaringer da disse vil gi seg forskjellige hver gang. Dermed blir begrepsbasert viten den eneste formen for sikker viten vi kan bygge \u00e2\u20ac\u201c selv om mesteparten av begrepene ironisk nok er basert p\u00e5 definisjoner vi har dannet oss fra sanseerfaringene. Man kan derfor p\u00e5 lik linje kun konkludere med at naturlovene bare er sannsynlig, alts\u00e5 hypotetiske. Dette slutter til at alle naturlover er irrasjonelle.<\/p>\n Uansett hvor mye Humes skeptisisme er med p\u00e5 \u00f8delegge bildet for sikker viten, vil likevel den naturalistiske menneskelige fornuften drive han tilbake til det \u00e2\u20ac\u009dhverdagslige\u00e2\u20ac\u009d liv. Empirisk som han er, sier han likevel at dette er eneste m\u00e5ten mennesket er i stand til \u00e5 leve p\u00e5. Man kan p\u00e5 grovt sett og vis si at fornuften er tilfreds med de \u00e2\u20ac\u009dgode nok\u00e2\u20ac\u009d beregningene av induksjon og \u00e5rsakssammenheng vi opplever i verden. De vil i de fleste sammenhenger ha en nytteverdi<\/em> i seg, fordi sannsynlighet er ofte et godt nok m\u00e5l i seg selv. Mennesket er avhengig av \u00e2\u20ac\u009dcommon sense\u00e2\u20ac\u009d for \u00e5 danne erfaring.<\/p>\n Vi ser her at Hume blir revet med av den naturalistiske fornuften, selv om dette strider med hans syn p\u00e5 sikker viten. Det er her Kant kommer inn og bygger opp fundamentet for hvilken rolle fornuften kan ha i form i skapelsen av kunnskap uten n\u00f8dvendig sanseerfaring.<\/p>\n Kant \u00e2\u20ac\u201c fornuften angriper skeptisismen<\/strong><\/p>\n Kant \u00f8nsker \u00e5 vise feilen Hume gj\u00f8r ved \u00e5 kun konsentrere seg om objektet, enn \u00e5 heller ta del i subjektet som observerer det \u00e2\u20ac\u201c bedre kjent som den kopernikanske vending. Kant \u00f8nsker dette for \u00e5 vende bort fra Humes skeptisisme og sp\u00f8rre seg selv om de fenomener vi observerer er et produkt av v\u00e5rt eget sinn. Han \u00f8nsker \u00e5 rette objektene etter v\u00e5r fornuft.<\/p>\n Kant s\u00e5 Humes problem med at hans overdrevne skeptisisme til alt innebar at man knapt kan stole p\u00e5 noe som helst. Kant er enig med Hume i at all erkjennelse starter mer sanseerfaring, men \u00f8nsker og \u00e5 bevise at vi og kan ha faktakunnskap som ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 sanseerfaring. Kant belyser derfor Humes sp\u00f8rsm\u00e5l i lys i form av fornuften rolle, fremfor erfaringen \u00e2\u20ac\u201c som danner beviset for det Kant betegner som syntetisk a priori kunnskap.<\/p>\n Kant mener \u00e5rsaken ligger i menneskets naturlige evne til \u00e5 stille seg metafysiske sp\u00f8rsm\u00e5l som er l\u00f8srevet fra erfaringsverdenen \u00e2\u20ac\u201c ofte sp\u00f8rsm\u00e5l kring v\u00e5r eksistens som kanskje ikke lar seg svare. Har universet noen ytre grense? Her finnes verken noe ja eller nei svar da begge vil v\u00e6re selvmotsigende med v\u00e5r logiske oppfatning av rommet<\/em>. Her er det den kopernikanske vendingen kommer inn. Kant stiller seg ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan han kan vite at det er noen ting \u00e2\u20ac\u009dutenfor\u00e2\u20ac\u009d bevisstheten. Han sp\u00f8r heller \u00e2\u20ac\u009dHvordan m\u00e5 ting v\u00e6re hvis jeg skal kunne erfare dem?\u00e2\u20ac\u009d<\/em><\/p>\n Det er den menneskelige bevisstheten som p\u00e5legger sansematerialet sin egen form for viten, og denne er bestemt ut ifra av strukturen ved den menneskelige forst\u00e5elsen. Uten disse \u00e2\u20ac\u009dformene\u00e2\u20ac\u009d er vi ikke i stand til \u00e5 tilegne oss sanseerfaringene, p\u00e5st\u00e5r Kant. En kan tolke det som at menneskesinnet p\u00e5legger naturen disse formene for at vi skal f\u00e5 en klar forst\u00e5else av naturen i rundt oss. Verden i rundt oss er alts\u00e5 et produkt av v\u00e5r egen erkjennelsesevne, og ikke motsatt.<\/p>\n Det er gjennom anskuelsesformene tid og rom mennesket er i stand til \u00e5 danne seg et meningsfullt bilde av den verden vi erfarer gjennom sansing. Disse anskuelsesformene er n\u00f8dvendig for erfaring skal kunne skje i det hele tatt. Derfor vet<\/em> vi noe sikkert om fremtiden. Dette viser dermed til et bevis for syntetisk a priori kunnskap, da tid og rom ikke er definert som ikke empirisk objekter. Dette viser ogs\u00e5 at sikker viten er mulig uten at sanseerfaring m\u00e5 v\u00e6re til stede.<\/p>\n Vitenskapelig revolusjon og relativisme<\/strong><\/p>\n Til sammenligning med Hume og Kant, ser vi at Popper og Kuhn er preget av det nyere vitenskapelig verdensbildet p\u00e5 1900-tallet. Det newtonianske kontra det relativistiske verdensbildet som et resultat av Einsteins relativitetsteorier og Bohr sin kvantefysikk er med p\u00e5 \u00e5 sette den fundamentalt aksepterte vitenskapen i bevegelse. Dette skjer som en f\u00f8lge av at de den tidligere vitenskapen ikke er i stand til \u00e5 forklare fenomener som vi ved hjelp av det teknologiske forspranget n\u00e5 har mulighet til \u00e5 unders\u00f8ke. Man oppdaget at Merkurs bane rundt solen var fullstendig feilaktig med beregninger fra Newtons lover om gravitasjon og kraft. Det oppst\u00e5r derfor hva vi kan kalle en \u00e2\u20ac\u009dliten\u00e2\u20ac\u009d vitenskapelig revolusjon \u00e2\u20ac\u201c eller et paradigmeskifte \u00e2\u20ac\u201c som vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 med Thomas Kuhn.<\/p>\n \u00c5rhundrene imellom de nye og eldre filosofene er preget av mange revolusjonerende b\u00f8lger som Darwins evolusjonsteori og Benthams utilitarisme som er med p\u00e5 \u00e5 forme vitenskapen i dag \u00e2\u20ac\u201c kunnskap som kan nyttiggj\u00f8res gjennom eksperiment p\u00e5 observasjoner av fenomener i naturen. Man ser at den vitenskapelige b\u00f8lgen som vokser frem er med p\u00e5 \u00e5 danne utallige teorier og hypoteser som forklarer fenomener i naturen. Med \u00f8kende populariteten i det vitenskapelige forskerfelleskap blir ogs\u00e5 teorier og hypoteser et kappl\u00f8p om \u00e6re og ber\u00f8mmelse for gjennombrudd i vitenskapshistorien. Her er Humes skeptisisme en viktig st\u00f8ttespiller til Karl Poppers falsifikasjonisme som er hans viktigste metode for determinering av sikker vitenskap.<\/p>\n Popper \u00e2\u20ac\u201c sikker viten er uoppn\u00e5elig <\/strong><\/p>\n Popper er opptatt av \u00e5 finne ut nettopp hva som kjennetegner en vitenskapelig metode. Han p\u00e5stod selv han var en kritisk rasjonalist i sin filosofi. Han hadde tro p\u00e5 fornuften, men poengterte at den alltid kan ta feil. Popper har sterke b\u00e5nd sammen med Humes kritikk av hvordan induksjon kan v\u00e6re en god nok indikator p\u00e5 \u00e5 sikker viten. Det finnes ingen logisk rettferdiggj\u00f8ring av induksjon, heller ikke sannsynliggj\u00f8ring av om en hypotese er sann. For selv om vi har induktive argumenter fra fortiden s\u00e5 kan ikke dette forsvare induktive argument i fremtiden. Om dette skulle v\u00e6re mulig ville man g\u00e5 i \u00e2\u20ac\u009dsirker\u00e2\u20ac\u009d, eller rettere sagt en uendelig sirkel av \u00e2\u20ac\u009dbegrunnelse\u00e2\u20ac\u009d for vitenskapen. Derfor m\u00e5 man forkaste induktive slutninger som et bevis p\u00e5 mulig oppn\u00e5elig sikker viten.<\/p>\n Det vesentlige blir derfor ikke at hypotesene er sanne<\/em> eller er sannsynlig<\/em>e, men at de kan etterpr\u00f8ves. Dette danner grunnlaget for Poppers falsifikasjonisme. Grunnlaget er at man etter beste evne skal fors\u00f8ke \u00e5 motbevise hypotesen i stedet for verifisere den. Ved bruk av verifikasjon vil en danne en \u00e2\u20ac\u009dbeskyttelse mot falsifikasjon\u00e2\u20ac\u009d, ogs\u00e5 kalt ad-hoc hypoteser \u00e2\u20ac\u201c som utelukkende har som form\u00e5l \u00e5 beskytte sine teorier fra \u00e5 bli brutt.<\/p>\n Det er alltid hypoteser som er under utpr\u00f8velse i sammenheng med hverandre. For at en hypotese skal kunne dannes forutsetter dette mange hjelpehypoteser, alts\u00e5 tilleggsantagelser. Om man tar utgangspunkt i det Heliosentriske verdensbildet og utleder en hypotese om at jorden beveger seg, vil dette bygge p\u00e5 en feil hjelpehypotese. Man kan derfor slutte at minst<\/em> en<\/em> p\u00e5stand eller hypotese kan v\u00e6re feil ved falsifiseringen. Men hvilken?<\/p>\n Det er her vi kommer til problemet med den falsifikasjon som vitenskapelig metode. Man kan grovt si at falsifikasjonisme er like problematisk som induksjon. Popper vil derfor se ned til at sikker viten i prinsippet er uoppn\u00e5elig av dette grunnlaget.<\/p>\n Thomas Kuhn \u00e2\u20ac\u201c viten utvikler seg hele tiden<\/strong><\/p>\n Kuhn setter seg sterkt kritisk til Popper sin betraktning av vitenskapsteori som et sp\u00f8rsm\u00e5l om logisk refleksjon. Han er langt mer opptatt av \u00e5 se hvordan vitenskapen i realiteten har utviklet seg, enn \u00e5 basere seg p\u00e5 abstrakte logiske overveielser.<\/p>\n Kuhn peker seg derfor ut og setter her et nytt perspektiv p\u00e5 hvordan vi definerer vitenskap, og sikker viten i seg selv. Det er ikke lenger noe overveiende m\u00e5l om at vi er i stand til \u00e5 trekke bastante konklusjoner om hvilke ting i verden som er sikker. Kuhn viser heller til at kunnskapen m\u00e5 foredles gjennom tid, og det er slik vi kan nyttiggj\u00f8re oss av denne. Vi ser her at Kuhn og Popper er enige i at kunnskap m\u00e5 raffineres, men Kuhn viser til at dette problemet vil \u00e2\u20ac\u009dl\u00f8se seg selv\u00e2\u20ac\u009d over tid om det oppst\u00e5r nok anomalier<\/em> som bryter med paradigmene<\/em> man har dannet seg, ogs\u00e5 kalt normalvitenskap. Den kopernikanske vending er derfor et eksempel p\u00e5 et paradigmeskifte.<\/p>\n Vi ser her at Popper og Kuhn har et langt mer analytisk syn p\u00e5 hvordan mer <\/em>sikker viten kan oppn\u00e5s. De tolker at totalt sikker og evig viten vil man aldri kunne oppn\u00e5, selv om Hume og Kant beskriver menneskesinnet som en h\u00e5pl\u00f8s strebe etter \u00e5 finne det element\u00e6re og \u00e2\u20ac\u009denkle\u00e2\u20ac\u009d.<\/p>\n N\u00e5r newtonitismen m\u00f8ter relativismen viser dette bare hvor uforutsigbar v\u00e5r kunnskap er, og at v\u00e5rt bilde at verden stadig er i forandring \u00e2\u20ac\u201c som ogs\u00e5 med tiden kan v\u00e6re resultatet om det vi dag antar \u00e5 v\u00e6re relativt eller konstant vil igjen forandre seg.<\/p>\n Alt dette peker i stor grad mot v\u00e5r manglende evnen til \u00e5 tilegne seg sikker kunnskap, for denne vil alltid v\u00e6re begrenset av menneskets evne til \u00e5 tolk naturen i rundt seg med v\u00e5re utviklede sanseoppfatninger. Hume stiller seg alts\u00e5 overraskende lite sp\u00f8rsm\u00e5l til hvordan v\u00e5re sanseorgan er med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re hvordan sanseoppfatningen av verden rundt oss blir, men sikter seg heller til hvordan hukommelsen v\u00e5r fungerer i form av erfaring og fornuft. Man kan tolke det s\u00e5 radikalt som at Hume snakker om en \u00e2\u20ac\u009d\u00e5ndelig\u00e2\u20ac\u009d erkjennelse av verden, da han tolker at v\u00e5re sanseerfaringer er endelige og eneste formen for kunnskap. Igjen kommer alt ned til hvilke grenser man skal sette for erkjennelse for \u00e5 kunne samle kunnskap som hele problemet med sikker viten.<\/p>\n Siden dagens kultur er preget av at den nyere vitenskapen stadig skal v\u00e6re bevisbar og v\u00e6re et bidrag til nyttiggj\u00f8relse av v\u00e5rt syn p\u00e5 \u00e5 eksistere, blir mye av Kants og Humes epistemologi vanskelig \u00e5 sette seg inn i med de paradigmer vi i dag har. Deres definisjon p\u00e5 sikker viten legger seg imot hvilke m\u00e5ter \u00e2\u20ac\u009dhodet\u00e2\u20ac\u009d v\u00e5rt er i stand til \u00e5 tolke verden, I nyere tid tar vi til takke med at de teorier som st\u00e5r sterkt for \u00e5 beskrive naturvitenskapen er gyldige, da disse beskriver sanseerfaringene v\u00e5re etter logisk slutning i langt st\u00f8rre grad enn det de tidligere filosofene gjorde. Dette st\u00f8ttes ogs\u00e5 opp gjennom at den til dags naturvitenskapelige helhet n\u00e6rmer seg en \u00e2\u20ac\u009dteori om alt\u00e2\u20ac\u009d, hvor man fors\u00f8ker \u00e5 forene kreftene i universet – elektromagnetisme og gravitasjon \u00e2\u20ac\u201c til en felles teori. Vi har her ikke det teknologiske forspranget til \u00e5 st\u00f8tte opp under slike teorier, og vil kanskje aldri v\u00e6re i stand til det, n\u00e5r man st\u00f8tter seg til Big Bang teorien om snart uendelig sm\u00e5 partikler som byggesteiner.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let er heller i dag hvilken nytte vi kan ha av den kunnskapen vi er i stand til \u00e5 anskaffe oss. S\u00e5 lenge det ikke er for mange anomalier vil vi kunne underbygge denne og kanskje skape teorier som vil v\u00e6re \u00e2\u20ac\u009dtiln\u00e6rmet\u00e2\u20ac\u009d sanne om vi forsker lenge nok, som og kan v\u00e6re m\u00e5let med Kuhns vitenskapelige forst\u00e5else. Dette er ikke minst bakgrunnen for samfunnenes enorme investeringer i utdannelse vi har i dag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Anbefaler alle som ikke er av den vitenskapelige\/filosofiske art \u00e5 trekke seg vekk fra dette innlegget. Besvarelsen til min siste Examen philosophicum ligger her, h\u00f8st 2009. Den er for referanse til andre som kanskje har lignende oppgave, og litt for min egen inspirasjon til \u00e5 gidde \u00e5 lese f\u00f8r eksamen om 9 dager…og til d\u00f8tid […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-713","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogg"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/713","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=713"}],"version-history":[{"count":5,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/713\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":724,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/713\/revisions\/724"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=713"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=713"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=713"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}