\n
\nMen hvorfor? Jo, jeg er en passiv tilskuer. Noen Italienere gjorde i 1996 et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape det de aktivt kalte piratkanaler. Italia sitt massemedia har i nesten all tid v\u00e6rt kontollert av regjeringen – noe som fors\u00e5vidt all media idag er. Bare at graden av kontroll varierer. Men nei, uansett hvor sosialistisk en skulle tenke seg dette skulle v\u00e6re, ble det veldig lite. Eller rettere sagt, opptil 210 forskjellige piratkanaler var oppe \u00e5 g\u00e5 innen et par m\u00e5neder. Det ble likevel aktivt stanset etterhvert, men de italienske patriotene holder forstatt p\u00e5 idag. Men hva de sendte? Absolutt alt hva man i dag ikke finner p\u00e5 TV… Det er jo da faktisk vanskelig \u00e5 tenke seg hva man da skulle sende. Nei, det var virkelig ikke problemet. Uansett hvor uavhengig og frigj\u00f8rende pressen idag er, er det alltids umerkbare m\u00f8nstere man finner i all kommunikasjon. Jeg tenker da selvsagt ikke p\u00e5 BBC, og alle talkshows som har et s\u00e5 statisk innhold som overhode er mulig. Men ogs\u00e5 den dypeste filmen og mest oppsiktsvekkende dokumentaren som tar for seg noe man aldri f\u00f8r har h\u00f8rt om, r\u00f8sten som endelig f\u00e5r tale, urettferdighet og sensur, krigens bilder. Er det ikke pressefrihet kanskje? Langt ifra dessverre. Men tilbake til et kontrollert Italia. De hadde kanskje muligheten, men \u00e5 f\u00f8lge resten av Europas m\u00f8nster i «pressefrihet» var ikke det som kom. Det kunne sendes noe s\u00e5 enkelt som bilder – ikke meningsfulle, budbringende eller konfronterende bilder. Men bilder. Bare bilder. Eller film fors\u00e5vidt, som det egentlig var mest av. Og alt annet folk hadde behov for \u00e5 lage. Verken autorativ eller sosialt sensuret TV, men faktisk ren TV..<\/p>\n