{"id":910,"date":"2010-06-03T19:44:22","date_gmt":"2010-06-03T17:44:22","guid":{"rendered":"http:\/\/mogieb.net\/?p=910"},"modified":"2010-06-03T23:18:50","modified_gmt":"2010-06-03T21:18:50","slug":"hva-er-det-mest-nyttige-du-l%c3%a6rer","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/?p=910","title":{"rendered":"Hva er det mest nyttige du l\u00e6rer?"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>

Hva trenger du \u00e5 vite?<\/p><\/div>\n

Jeg stiller meg dette sp\u00f8rsm\u00e5let hele tiden. S\u00e5 og si hver dag jeg har dratt p\u00e5 skolen hele livet mitt for \u00e5 finne en god motivasjon for at jeg sitter her i det hele tatt. Jeg har merket det blir vanskeligere med tiden. Den gl\u00f8dende NTNU-f\u00f8lelsen som bygde seg opp gjennom Teknostart og fadderperioden har blitt ganske svekket med intensive \u00f8vinger og obligatoriske oppgaver med deadline som stort sett hele semesteret best\u00e5r av. Jeg anser egentlig eksamensperioden som et «pusterom». Det er her man virkelig l\u00e6rer seg det en har gjennomg\u00e5tt hele semesteret. Man plasserer utledninger, formler og forklaringer p\u00e5 fenomener og problemer man blir m\u00f8tt med i boken p\u00e5 en logisk og god m\u00e5te. Man kan endelig sitte p\u00e5 lesesalen med Aha-opplevelser og virkelig kose seg med hvilke legeringer og sammensetninger som skal til for \u00e5 lage et spesifikt materiale. Og det beste og kanskje mest motivasjonsrike man kommer bort i er n\u00e5r en endelig f\u00e5r satt teorien ut i praksis – noe jeg dessverre enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt s\u00e5 mye glede av enn\u00e5. S\u00e5 hva er det mest nyttige jeg har hatt p\u00e5 skolen og utdanningen min s\u00e5 langt? Det har kokt ned til stort sett ett fag av pur enest\u00e5ende nytte.<\/p>\n

Kjemi<\/strong><\/p>\n

Matematikk ogs\u00e5, men det mest anvendbare herifra l\u00e6rte vi 1.\u00e5ret p\u00e5 VGS eller i ungdomsskolen og jeg m\u00f8ter ikke daglig p\u00e5 problemer som krevet h\u00f8yere matematikk enn dette. Addisjon og subtraksjon, derivasjon og ganging er bokstavelig talt fantastiske verkt\u00f8y. Disse bruker vi enn\u00e5 p\u00e5 den mest enkle form p\u00e5 universitetet i omtrent alle emner. Jeg vil egentlig g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 si at et generelt menneske har oppn\u00e5dd et fantastisk utgangspunkt om man behersker de fire forskjellige verkt\u00f8yene p\u00e5 den m\u00e5ten man gj\u00f8r i dag. Med generell trigonometri p\u00e5 toppen med sinus, cosinus og tangens s\u00e5 kan man l\u00e6re seg s\u00e5 og si alt innen h\u00f8yere utdanning. N\u00e5 ble det mye matematikkprat, men jeg synes det var viktig \u00e5 f\u00e5 med.<\/p>\n

\"\"<\/a>

<\/p><\/div>\n

Men som allerede nevnt, kjemi er antagelig det fagomr\u00e5det man har mest mulig nytte ut av med tanke p\u00e5 hvor lite man l\u00e6rer om det. Alts\u00e5 l\u00e6ring per tidsenhet. Jeg klarer virkelig ikke begrense meg til hvor mye man kan relatere kjemi til her i verden. Bare skru p\u00e5 TV’en din og se en reklame med alle kosmetiske produkter eller klimakriser i hytt og pine. Alt kan forklares ved hjelp av kjemi. Og ikke mindre enn at jeg har blitt gledelig opplyst om hvor mange mol-enheter vann som g\u00e5r vekk i \u00e5 drikke en \u00f8l, og at alkohol blir omdannet til eddiksyre og metanol til maursyre m.m. Samt det store halvbesvarte sp\u00f8rsm\u00e5let i hvor skadelig egentlig alkohol er imot kroppen, og i hvilke mengder kroppen klarer \u00e5 h\u00e5ndtere denne giften. Vi h\u00f8rer alle om hvor usunt det er \u00e5 drikke alkohol og hvor stygg statistikken er p\u00e5 dette (spesielt for studentlivet). Vi blir informert om at vi er i «risikogruppen», men for hva? Det er det ikke mange som direkte vet, og det finnes ikke noe virkelig godt svar da dette varierer individuelt. En forklaring kan godt v\u00e6re ulykkesstatistikken ved alkoholinntak, men rent biologisk sett d\u00f8r verken hjerneceller eller organer ut ved moderate konsum av etanol. Muskelmassen kan brytes ned da testosteronproduktsjonen reduseres kraftig. Dette er ting jeg leser akkurat n\u00e5, og som er fakta alkoholhysterikerne fra MOT og diverse origanisasjoner ikke informerer tilstrekkelig om. (etter mitt perspektiv i s\u00e5 fall)<\/p>\n

Kjemi er helt enest\u00e5ende. Bare se p\u00e5 alle materialer du har i rundt deg som kanskje stort sett er laget av polyetylen (brusflasker, plastikkskiver, knapper osv) og metaller som i det kromlegerte bestikket du har eller lysarmaturen. Det fleste produkter man har i rundt seg om dagen er direkte eller indirekte organisk kjemi – noe jeg dessverre ikke kommer til \u00e5 l\u00e6re s\u00e5 voldsomt mye om p\u00e5 materialteknologi. Uansett. Bare gleden av \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 skolen og g\u00e5 turen hjem og se p\u00e5 forskjellige materialer og ting i rundt seg for \u00e5 vite at det SiO2 forbindelser i grusen (C-H2)x forbindelser i plastikkdekselet p\u00e5 mobilen og celluloseproduksjon og «CO2-rensing» i tr\u00e6rne i rundt deg. Hvilken nyttef\u00f8lelse er det vel ikke i \u00e5 kunne visualisere seg og forklare verden i rundt seg p\u00e5 en slik direkte m\u00e5te?<\/p>\n

INGEN andre fag eller emner gj\u00f8r dette i like stor grad<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg stiller meg dette sp\u00f8rsm\u00e5let hele tiden. S\u00e5 og si hver dag jeg har dratt p\u00e5 skolen hele livet mitt for \u00e5 finne en god motivasjon for at jeg sitter her i det hele tatt. Jeg har merket det blir vanskeligere med tiden. Den gl\u00f8dende NTNU-f\u00f8lelsen som bygde seg opp gjennom Teknostart og fadderperioden har […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-910","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogg"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/910","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=910"}],"version-history":[{"count":4,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/910\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":926,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/910\/revisions\/926"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=910"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=910"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/guleweb.com\/blogg\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=910"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}