Nei du nå tar jeg vri! Du skal pent få slippe å lese om mine frustrerte stunder med kjerringknute på nettverkskabelen akkurat nå. Og jeg tror jaggu meg jeg skal fortelle litt om min andre, mer sosialiserte og utgående del av livet hvor jeg også har en viktig rolle… faktisk

Nå i helga fikk jeg endelig bomba som jeg visste ville eksplodere. Søknadene til Bud Skatepark. Min egen skyld alt sammen. Innrømmer ærlig at jeg rett og slett suger når det gjelder tidsfrister og prioritering om dagen. Men det er altså mulig at jeg har en liten forandring på gang. For søndag morgen eksploderte bomba mi, og jeg forstod virkelig etter hvert hvor landet lå med en søknad som skulle bli ferdig til 15.november. Så det ble hodepine og febrilsk rydding av alt og ingenting denne dagen. Nesten heldigvis. For jeg begynte faktisk å arbeide litt istedet for å bare surre rundt skrivebordet og finne på alt mulig annet jeg kan gjøre på fritida. (riktig, som å sette opp servere og teste linux-distroer) Men joda, søknaden ble ganske bra den til å ha jobba en kveld bare. Rotete utkast er min spesialitet…

Harry Hestad ved kommunen skal da altså ordne søknaden min. Men den har jeg jo frist til langt uti januar på. Hmm. Ja, så da blir det jo mindre stress igjen og vi finner på alt mulig annet. Som å sette opp m0n0wall shaperen – som jeg ikke skal snakke om nå.

Uansett poenget mitt er at jeg trenger mer eller mindre konstant dødfrist på alt mulig for å få ting gjort. Og det merket jeg jo godt i helga. 300 sider Beatles. Kim Karlsen drikker vin og øl uansett tidspunkt og det er tydeligvis ikke noe annet en kan livnære seg på her i verden. Må få sagt at boka er nok den mest intense med og minst skildrende boka jeg har tatt borti. Så mitt motto med at alle skjønnlitterære bøker i verden er noe ubrukelig dritt holder i lang tid ennå. De få unntakene av bøker jeg har lest har som regel vært til faglig kompetanse eller blitt omtalt som århundrets av kritikerroste bok uansett. Eller så tar jeg ikke i bøker. Tørrlesing de fleste bokormer jeg ser.

m0n0wall er en forenklet versjon av pfsense som er en OpenBSD basert router med en masse funksjonaliteter innen traffic shaping, queing, routing og… ja. Forklart på norsk er det altså en veldig avansert router jeg har slitt hodet mitt av i hele dag. Da er det sagt.

må prøve å legge meg kl 00:00 fra nå av.

Hvorfor demokrati? Kortfilmer er nok det fantastiske man ser på TV. En får endelig skyldt vekk alt rabalderet som har samlet seg opp gjennom året. De enorme kontrastene som slår seg løs imellom reklamepausen og den rolige atmosfæren i rulleteksten er noe vi med vane har tatt til oss. Likevel ødelegger «programmet presenteres av..» i maksvolum og den rolige rulleteksten for de fleste, uansett hvor mange ganger man har hørt det.

Men hvorfor? Jo, jeg er en passiv tilskuer. Noen Italienere gjorde i 1996 et forsøk på å skape det de aktivt kalte piratkanaler. Italia sitt massemedia har i nesten all tid vært kontollert av regjeringen – noe som forsåvidt all media idag er. Bare at graden av kontroll varierer. Men nei, uansett hvor sosialistisk en skulle tenke seg dette skulle være, ble det veldig lite. Eller rettere sagt, opptil 210 forskjellige piratkanaler var oppe å gå innen et par måneder. Det ble likevel aktivt stanset etterhvert, men de italienske patriotene holder forstatt på idag. Men hva de sendte? Absolutt alt hva man i dag ikke finner på TV… Det er jo da faktisk vanskelig å tenke seg hva man da skulle sende. Nei, det var virkelig ikke problemet. Uansett hvor uavhengig og frigjørende pressen idag er, er det alltids umerkbare mønstere man finner i all kommunikasjon. Jeg tenker da selvsagt ikke på BBC, og alle talkshows som har et så statisk innhold som overhode er mulig. Men også den dypeste filmen og mest oppsiktsvekkende dokumentaren som tar for seg noe man aldri før har hørt om, røsten som endelig får tale, urettferdighet og sensur, krigens bilder. Er det ikke pressefrihet kanskje? Langt ifra dessverre. Men tilbake til et kontrollert Italia. De hadde kanskje muligheten, men å følge resten av Europas mønster i «pressefrihet» var ikke det som kom. Det kunne sendes noe så enkelt som bilder – ikke meningsfulle, budbringende eller konfronterende bilder. Men bilder. Bare bilder. Eller film forsåvidt, som det egentlig var mest av. Og alt annet folk hadde behov for å lage. Verken autorativ eller sosialt sensuret TV, men faktisk ren TV..

hadde vært noe det..

Har de to siste dagene kastet meg over en linux-distro som antagelig er den mest brukervennlige og raske distroen jeg har testet. Den kjører Xfce skrivebordsmiljø, har en temmelig Machintosh aktig tema som standard og utrolig enkel innebygd støtte til all slags proprietær og åpen programvare. Dette kan bli bra. Det ser for en gang skyld ut som om noen har forstått hva folk har lyst på og at ikke i verden skal knote med lisenser og rettigheter til proprietær programvare ut og inn av Linux-verdenen. Mange distribusjoner har i dag en ganske entydig mål om å holde proprietær programvare utenom Linux-verdenen, siden de jobber aktivt for Open Source miljøet istedet – altså fri programvare. Likevel er det per i dag faktisk plett umulig å ha en godt fungerende PC uten å måtte blande disse to, for en normal kyndig Windows bruker. Dreamlinux løser dette på e tilsynelatende elegant måte, med «Easy Install» og Synaptics. Likevel er potensialet for en forbedret versjon absolutt til stedet. Men jeg foretrekker å fremheve fordelene med Dreamlinux som jeg ikke har opplevd før:

• iPod støtte – Gtkpod
• Digitalkamera støtte
• Veivisere for innlasting av bilder
• Scanner
• Innebygget musikkavspiller
• Easy install for NVU – webutvikling
• Easy install for Opera
• Innebygget Beryl/AIGLX
• Blender og Gimp
• Open Office såklart
• og så ikke minst min favoritt – Engage Docken <3.

Med andre ord en ganske så Mac’et distro vil jeg påstå. Utvilking av HTML, bilderedigering, og en del video. Uten å ha testet så altfor mye ennå vil jeg tro dette er distribusjonen alle kunne hatt godt av. En kombinasjon av stil, effektivitet og enkelthet er det folk trenger. Anbefaler alle å teste ut www.dreamlinux.com

Ja, nå sitter jeg lugubert og vrir meg i vrede over Telenors håpløshet i kundeservice og smale tjenestespekter. Det finnes ikke ord, noe som jeg for øvrig vet fra før da jeg spurte sist. «Statisk IP sa du? WTF ROFL?» får dem det til å hørest ut som. Men neida, de vet nøyaktig hva som summer inn for å så gå ut igjen av øra på dem. Ikke minst på grunn av alle forhenværende kundene som har spurt det samme den siste tiden og som ikke lite bemerkelig har tatt seg skippertaket å skifte internettleverandør (les:ISP). Og unnskyldningene som så ettertrykkelig har parkert i hodet mitt..

• De kjører dymaisk fordi de ikke har råd eller rettigheter til å ha så mange. Det er ikke uten grunn at folk ikke deler ut IP-adresser som sukkertøy til hele verdens befolkning om dagen. Det er faktisk tomt og de aller fleste er brukt opp.
• Telenor har ekstremt datakyndige kunder med admin:admin som brukernavn på alt de har.
• De monopoliserer seg med 3kløver reklamer på tv2 døgnet igjennom. Igjen annen ISP gjør dette så langt jeg kjenner. De har jo til og med norges mest forhatte familie – Telenorfamilien med gamlefar & CO.

Som jeg engang fikk presset inn i klagemuren min på linux1.no:
Blogger er ment for å dele sin frusterasjon og sitt raseri med omverdenen. Noe jeg til nå så absolutt har lykkest i å gjøre. Hadde ingen anelse om hvor mange som faktisk gadd å lese her.. koslig!

Nei, nå skal jeg inn på sporet igjen. Jeg har til min egen frusterasjon ikke hatt til tanke at statisk IP er en absolutt nødvendighet i mitt lille nerderike av en tjenestebyder fra kjelleren. Folk ringer angående ftp’en som er blokka, treig respons, nedetid på nærmere 10 domener, gulepc ekkje oppe, Counter-Striker serveren går dukkerten og. Jo, nok å gjøra med andre ord. Likevel river jeg nesten hue av på grunn av stabilitetsfordommene jeg har for å kunne holde nettlinja vår oppe – ironisk nok. Det har faktisk vært næremere en personlig krise når mellom 7-10 domener går under på en kveld uten at jeg så mye som har beskuet fiberlednigen som Telenor restetter uregelmessig hver time eller ukedag. Uansett, Tafjord Mimer, som ironisk nok leier Telenor sine nettlinjer skal nå tilby meg mer fritid til å komme meg på byen og konsentrere meg mindre om «Gårr’e gæli i natt tru?» spørsmålene som sirkler rundt meg hele kvelden igjennom. Ja, uansett hva du trodde jeg egentlig tenkte på. Serverene mine har et større pass i hjertet enn man skulle tro. The Man with a thousand thoughts tenker du vel..

Nå snør det inn å greier. Fordømte vindu! 4’o clock. gn

Haha! Humra godt når jeg leste den. Takk til NWB som hadde lenken :)