Har egentlig bestemt meg temmelig godt nå. Windows skal vekk og det blir kun Ubuntu støtte i mitt hysteriske Gule PC Service. Tenker med andre ord på å heve prisene på Windows supporten noe helt hinsides høyt. Linux, og da særlig Ubuntu i senteret har jeg til nå gratis support på uansett hva det gjelder. Har fått installert det på tre kunder til nå. Dessverre har to av tilfellene vært bagatellisert av småfeil jeg har funnet svaret på rett etter PC-ene har vært på operasjonsbordet. Er derimot meget spent på den siste kunden. Fikk her grafset meg på et helt speiselt tilfelle av over 3000 infiserte filer og registerverdier – derav 20-30 forskjellige spyware og adaware. Kjempemoro! I alle fall når jeg vet med garanti at jeg kan gjøre systemet feilfritt igjen uten å reinstallere. Ganske deilig å ha den kunnskapen og de finurlige verktøyene for å fjerne alt i mange spesielle steg. Likevel ble jo slutten på regla at kunden fikk med seg en Ubuntu partisjon og compiz installert, samt en grundig gjennomgang om hvor håpløse datakunnskaper som ligger til grunne her – og at Ubuntu er ikke noe alternativ lenger.

Må få trekke fram at jeg har fått telefoner fra både Kvasir, Finn.no, Gul.no, Gulesider, og en rekke fakturafirma. Virkelig deilig å kjenne seg så «næringsdrivende» som har et eget «firma» og greier. haha! Tilbud fra Kvasir og Gulesider på 2000kr per måned for å ligge blant de 3 største servicefimaene på PC ved søk. Grå¼nder, Grå¼nder! moaha!

Ikke gap for mye av logoen. Den fungerer faktisk. Og folk har såpass tillitt til firmaet at de griner om for lite små regninger. Organisasjonsnummer og småforklart mva frie tjenester holder lenge. Har hatt ett tilfelle hvor jeg har vurdert purring. Likevel er tilliten til kundene så ufattelig god at jeg de betaler meg for mye på de fleste regninger – og insisterer.

Etter en hot diskusjonstråd på med nettbys Linux-bataljon ble det Gentoo vi skulle kaste oss på som den endelig Linux-distroen. Den perfekte Linux ble det sagt. Men den raske kast-i-bøtta reaksjonen kom litt uventet og skuffelsen var stor:

«Installation failure, please refere to the /tmp/.install-log etc». Den finnes ikke. Går noen frysninger av en Windows install med tilsvarende melding.

Det var ikke lange testen dette da, men det kan jo hende jeg kommer tilbake på PCLinuxOS en gang jeg har bedre tid.

Distroen kommer i LiveCD format som de fleste distroer idag gjør – med noen unntak selvsagt. Det er disse unntakene jeg liker å bruke som sagt.

Førsteinntrykket virker ok. PCLinuxOS virker egentlig kort og greit som en klone av Windows skrivebordet i KDE bare. Det bruker rpm i pakkesystemet synaptics, noe jeg faktisk ikke visste gikk ann. Repositoriene støtter faktisk rpm pakker. Imponerende.

Distroen er vel basert på Fedora/Red Hat om jeg ikke tar feil. I alle fall ser det slik ut gjennom oppstarten og ikke minst terminal. Det går faktisk ann å gjenkjenne hvilken linux-kjerne distribusjonen er basert på gjennom terminal i de fleste tilfeller.

Ut over dette har jeg ikke testet det noenting forsåvidt. Det gjenkjente ikke Asus WLAN USB-adapteret mitt slik jeg selvfølgelig håpet på. Det prøver derimot å legge inn et wmaster0 interface i tillegg til wlan0 som ikke fungerer da. Når tilfellet er slikt foretrekker jeg heller at driverne ikke er støttet eller at de faktisk er det hundre prosent med packet injection. Dette ser jeg enkelt igjennom iwpriv kommandoen i terminal.

Likevel, selv om jeg ikke kommer tilbake på denne distroen med det første – mest grunnet lang oppstarttid og at den er basert på Red Hat m/KDE som gjør alt litt tregere enn alt annet jeg har prøvd – så er det nok virkelig et godt potensiale her for de som er helt ny til Linux og er noen virkelig hardbarka Windows horer. å†rlig sagt. Distroen er virkelig ikke dum om du er sårbar for forandringer.

Må igjen få nevne på et generelt synspunkt at de fleste Linux-distroer er meget enklere og brukervennlig ved out-of-box installasjoner og LiveCD kjøring enn Windows i alle tilfeller. PCLinuxOS er et utrolig godt eksempel på dette.

Har de to siste dagene kastet meg over en linux-distro som antagelig er den mest brukervennlige og raske distroen jeg har testet. Den kjører Xfce skrivebordsmiljø, har en temmelig Machintosh aktig tema som standard og utrolig enkel innebygd støtte til all slags proprietær og åpen programvare. Dette kan bli bra. Det ser for en gang skyld ut som om noen har forstått hva folk har lyst på og at ikke i verden skal knote med lisenser og rettigheter til proprietær programvare ut og inn av Linux-verdenen. Mange distribusjoner har i dag en ganske entydig mål om å holde proprietær programvare utenom Linux-verdenen, siden de jobber aktivt for Open Source miljøet istedet – altså fri programvare. Likevel er det per i dag faktisk plett umulig å ha en godt fungerende PC uten å måtte blande disse to, for en normal kyndig Windows bruker. Dreamlinux løser dette på e tilsynelatende elegant måte, med «Easy Install» og Synaptics. Likevel er potensialet for en forbedret versjon absolutt til stedet. Men jeg foretrekker å fremheve fordelene med Dreamlinux som jeg ikke har opplevd før:

• iPod støtte – Gtkpod
• Digitalkamera støtte
• Veivisere for innlasting av bilder
• Scanner
• Innebygget musikkavspiller
• Easy install for NVU – webutvikling
• Easy install for Opera
• Innebygget Beryl/AIGLX
• Blender og Gimp
• Open Office såklart
• og så ikke minst min favoritt – Engage Docken <3.

Med andre ord en ganske så Mac’et distro vil jeg påstå. Utvilking av HTML, bilderedigering, og en del video. Uten å ha testet så altfor mye ennå vil jeg tro dette er distribusjonen alle kunne hatt godt av. En kombinasjon av stil, effektivitet og enkelthet er det folk trenger. Anbefaler alle å teste ut www.dreamlinux.com

Har nettopp sett de mange fordelene en tafficshaper kan ha på nettverket. Har snust borti to stykker til nå – en BSD og en Linux basert løsning. Kjører for øyeblikket på Wondershaper 1.1a – et lite script som implementerer en enkel form for trafikk-kontroll for en gateway-server. Den baserer seg på en inn og ut linje og du bestemmer enkelt hvor stop opplastings-og nedlastingshastighet du vil tillate. Wondershaper kommer med mange fine funksjoner:

• Alltid lav ping uansett type trafikk.
• Tillate «surfing» på greie hastigheter
• Nedlastingshastighet ødelegger ikke opplastingshastigheten og motsatt

Spesielt P2P programmer (Bittorrent, Limewire etc.) har den ulempe at de vil «kapre» hele båndbredden til et program, selv om du har stillt inn begrenset opp-og ned hastighet for programmet. Det blir kun, etter hva jeg har testet, lagt til forsinkelser (delays) på pakkene – alle pakkene og faktisk – som går gjennom nettverksadapteret ditt der og da. Dette skader all annen trafikk mot internett for å ikke snakke om det lokale. Uten å si at jeg har testet så altfor mye så merker jeg forbedringer – særlig i CS 1.6, hvor etterslenget mitt nå er knallstabil på 22-25ms mot de fleste sentrale servere i Oslo (NIX). Vi kjører oss mot nettet med en 5Mbit/512kbit ADSL fra Telehor(!) som til tider kan bli ustabil med mye belasting. Har ennå ikke finjustert wondershaper til de maksimale ping-verdiene, men vil det i neste del av guiden min om jeg ikke kaster meg over på pfSense som er FreeBSD baserte shaperen jeg nevnte tidligere.

Den korte oppskriften går igjennom installasjon av Ubuntu Server 6.06 LTS, bridging av to nettverkskort, og initialisering av wondershaper.

Noe jeg har funnet ut i senere tid er at jeg kan anbefale Debian Etch istedenfor, da dette kjører på ikke mer enn 19MB minne idle ved 320MB tilgjengelig RAM.

Ubuntu Server 6.06 LTS

Min hw:

• 1 stk Compaq 350MHz PII
• 128MB SD-RAM
• 3 GB HDD
• 2 stk PCI nettverkskort

Installerer Ubuntu server på vanlig måte (LTS 6.06) uten DNS eller LAMP alternativet om du får det. Om dette er første møtet ditt med Linux, vil jeg anbefale å bare gjøre en ganske så «next, next..» installasjon med mindre du har helt spesielle krav for partisjonering og om harddisken innholder data som ikke skal slettes. Som sagt velg vekk [*]DNS Server server alternativet med space på slutten av installasjonen for å få en så strippet install som mulig.

Ubuntu kommer med egen pakke for wondershaper 1.1a i universe repository. Vi installerer SSH, bridge-utilities, og wondershaper:
[code]sudo apt-get install wondershaper bridge-utils openssh-server[/code]
Om pakken ikke blir funnet editerer vi /etc/apt/sources.list og fjerner «#» forran universe repository. Vi bruker editoren nano gjennom hele guiden.
[code]nano /etc/apt-get/sources.list[/code]
Ctrl+O for å lagre, og Ctrl+X for å avslutte, og kjør install kommandoen over på nytt.

Bridge nettverkskortene
brctl er kommandoen du vil bruke for å sette opp interfacet br0. Vil du se alternativene eller hjelp, skriver du dette for å få listet opp syntaksen. Vi lager interfacet br0, legger til begge nettverkskortene, og setter statisk ip på br0:
[code] brctl addbr br0 # lager bridge-interfacet
brctl br0 addif eth0 # første nettverkskortet
brctl br0 addif eth1 # andre nettverkskortet

# nullsetter nettverkskortenes IP-adresser
ifconfig eth0 0.0.0.0
ifconfig eth1 0.0.0.0

# starter bridge-interfacet (br0) og setter statisk IP og netmask.
ifconfig br0 192.168.x.x netmask 255.255.255.0 up
[/code]

Kjør gjerne en «ping 192.168.1.1» om dette er modemet eller routeren din for å sjekke at alt fungerer.

Start Wondershaper
Regla går på å kunne sitte å finjustere pingen sin mot en sentral server (i Norge gjerne) samtidig som man laster ned en voldsomt stor ukomprimert fil fra et annet sted. For å så laste opp en fil tilsvarende…

Velger først å kun få startet Wondershaper for å få trafikk-kontrollen igang, uten å justere opp og ned hastighet. Vi setter derfor verdiene vi har til ADSL-modement. Merk at verdiene er i kilobit per sek (kbps) og ikke kilobyte (kBps):
[code]# Mine verdier for 5Mbit/512kbit linje
wondershaper br0 5000 450
# for å avslutte wondershaper:
wondershaper clear br0[/code]

Juster dette inntil du har funnet ut hva som passer best for deg. Videre kan vi lage et bash-script som kjører alle disse kommandoene ved oppstart. Dette skal jeg likevel ikke komme inn på i denne stund. Du bør med andre ord kjøre disse disse kommandoene manuelt hver oppstart. Editer isåfall /etc/rc.local og legg til bridge-cmds som er benyttet, eller list dem opp i en fil du paster raskt inn via SSH.

Du skal nå ha en noe bedre linje å surfe på samtidig som fjortis-søster jager nettby og bror brenner torrents på p2p.

Det ble jaggu meg en pen overraskelse over å kunne se at debian netinstallern min fungerte fint omsider. Kom på å kjøre en gang for å se om det ble kontakt med serverene utenom. Og det ble det!

Det korte opg gode man kan fortelle om debian installen var at en kunne strippe vekk alt man syntes å være unødvendig ved valg av pakker under installasjonsprosessen. Et valg jeg ennå ikke har fått i Ubuntu er hvilket basissytem man vil legge inn. Debian kommer med valg om Standard system, webserver, mailserver og en rekke annet. Som med Ubuntu går det jo ann å «flekke» vekk til og med Stanard system, noe som etterlot oss, selv med en kun 2GB partisjon:

• 329MB brukt plass totalt
• 21MB av 276MB dedikert RAM i bruk
• sshd kjørende

Likevel viser VMware webkonstollet at det kun benyttes helt ned i 2MB bruk av VM-maskiner, og opptil 7MB nå idet jeg kjører apt-get upgrade. Uten å ha så mye kjennskap til VMware vil jeg anta dette er dynamiske verdier som øker sterkt når tyngre prosesser blir satt igang.

Har tidligere testet CentOS 4.4 Server som jeg i følgende stund kjører VMware Server på. Har og flyttet over fra min nok så svake P4 1.4GHz til en PIII 800MHz med 512 SD-RAM. Overgangen var som forventet – automatisk og toalt smertefri. Någet bedre enn i Ubuntu vil jeg og påstå. Store nærmest grafiske bokser angående konfigurering av ny hardware. Nå har CentOS en hwcheck for hver bootup, men alikevel så kan jeg ikke merke forskjellen fra tidligere system. Men on-topic! Det ser i alle fall ut som om debian er en god kanidat til min neste VMware Server når CentOS benytter seg av minimum 44MB systemRAM.

Update: forstatt 21MB RAM etter upgrade. Nå blir det PXE server å kjøre her ;)
http://www.howtoforge.com/ubuntu_pxe_install_server