null

grusomt..

Jeg har nettopp fått inn min gode gamle lysrør TV, 21″ vel å merke, på leiligheten. Jeg sitter å ser på Hotel Cæsar og Tabloid – to neandertalprogrammer som ikke gjør annet enn å ødelegge for TV2 og ikke minst hodene til folk. Signalene kommer for øvrig inn på de siste dagene på det analoge bakkenettet. Snøen forsvinner omsider. Hipp hipp for det!

Bloggen skal nå bli et redningsverktøy i mitt andre forsøk på å gjøre meg nynorsk-sertifisert til eksamen i november engang.. (dato?) Men eg har ikkje dei store forventningane til ditta sia eg har hoppsala alldeiles ut or språkir. Så kanskje jeg må jobbe meg enda hardere til våren når jeg stryker denne gangen også? Skal bli moro.

Burde jo nesten oppdatere folket med at jeg omsider har flyttet fettet mitt til en leilighet i Molde – Storgata 17A. Wippie! Og jeg er snart ferdiginnflyttet. 18000kr har forsvunnet på nesten en uke, og nettbanken er nede heldigvis for å glemme det hele. Jeg er og tilbake til mine «sweet16», hvor jeg har gravd meg ned i nerdenes verden med hardcore overklokking (OC) av PC, hvor jeg har kastet vekk 6000. Er ganske fornøyd med det egentlig. For de interesserte så suger jeg på OC og har midlertidig landet på 4,37GHZ@1,225V med en E8500@3,16GHz. Etter at PC-en var ferdigbygd fant jeg jo selvsagt at jeg hadde kjøpt en litt dårlig chip for OC. Men jeg skal prøve å ikke irritere meg for mye over dette.

Nå peller jeg gammel fluebæsj av LCD-monitoren fra Gule siden bloggen min er så hvit, imens Hotel Cæsar og Gaute har hacket seg inn på TV-en igjen. Hvem har virkelig et «liv», en «fritid» og en «samvittighet» til å se Norges dårligste skuespillere hver dag kl 1900 og 2030? Og hvordan holder de ut all den bekymringa og grininga? Det som er slitsomt å se på er at alle skuespillere har «problemer» i livet. Ingen har overhode tid eller tanker til å ha en eneste normal dag, noe som gjør hele serien rar å se på. Ingen har jo tid til å gjøre jobben sitt på hotellet. Eller nå tar jeg jo fullstendig feil. Jobben deres er jo privatlivet deres som blåttes på jobb. For å ikke nevne hvordan Gaute flirer.. JA faktisk! flirer hver gang han skal prøve å være seriøs i serien. Til og med jeg synest det er slitsomt å se på når ikke engang han klarer å bli sur, men bare flirer seg igjennom den forbanna dama hans som han prøver å overbevise. .uh god

Jeg hadde egentlig tanker om å legget ut litt bilder av leiligheta, siden det vil gjøre dette innlegget litt mer lesbart for de tregleste. Men camen ligger jo hjemme, så får heller reklamere med 50″ (eller 52″) som jeg så kjært drømmer om. Jeg hadde faktisk hatt denne store varmeovnen hengende på veggen nå om det ikke vært for de stygge 10500 kronene jeg skulle ut med i depositum for leiligheten. For samme pris kunne jeg også kjøpt meg nesten 3x Samsung 32″, noe som og hadde vært snerttig.

Men nå er jeg faktisk ganske trøtt av å skrive. Så jeg får heller varme opp til neste innlegg, da jeg har meget mye på hjertet. Eksamen nærmer seg med stormskritt, så det bør jo bli bra.

Haha. Farmen har faktisk premiere nå (latterkrampe-smiley)

Idag er altså siste dagen i sommerferien min. Fra og med kl 10.00 i morgen er jeg på min nye faste stilling som teknikerlærling på AR Data i Molde. Det blir normal jobb hele uka fra 08-17, utenom lørdag og søndag – foreløbig. De har planer om lørdagsåpent også, men heldigvis ikke ennå for min del. Det blir spennende siden det er muligheter for å jobbe seg oppover i stillingen, med lønnsforhøyelse. Noe som for øvrig ikke er så vanlig på videregående skoler og andre institusjoner. De får 60 000kr for å ha en lærlig, og de betaler møkka som de er nødt til, og beholder resten. Er derfor glad jeg er på en såpass sofistikert arbeidsplass, som jeg tror jeg vil få godt utbytte av å jobbe på i framtiden også. Hva som vil skje neste år er usikkert. Alt kommer ann på hvordan jobben blir og om ønsket om å gå på skole er like stort. Har allerede blitt kjent med mange på verkstedet og i butikken. Får i tillegg jobbe med en tidligere klassekamerat – Michael Westerberg – som jeg tror kan være god å ha. Det er for øvrig han som prakket på at jeg skulle få teknikerjobben uten noen spesiell grunn i vår. Nå ha jeg altså fått den.

Begynner også å savne hybelen min fra i fjor. Trolig får jeg bortebostipend uten noe problem i år pga avstanden til arbeidsplassen som passerer akkurat 40km. å˜nsker å finne meg en tilnærmet hybel som jeg og Oskar hadde engang. Skal ikke se bort ifra at livet vil blomstre opp på disse hybelene nå som jeg er egen sjef der heller. Skal grave godt etter å finne et brukbart sted – helst med hage såklart.

Jepp. Ny fyll. Nye muligheter.

Dro nesten en helorgasmisk opplevelse av Block Party med Waiting for the 7:18 som nettopp er blitt ulovelig lastet ned fra det alt for anonyme protokollnettverket «torrent». (eller hva det enn nå heter). Uansett tviler jeg på at jeg kunne ha startet min fortrengende søvn noe bedre enn med denne sangen akkurat nå. Det er countdown med snart 24 timer til jeg kan hente min endelig og ufattelig ubeskrivelig herlige jente Ida fra Årø som fortrenger enhver logisk tanke her i verden. Hodet mitt går på adrenalin til den værste grad nå og jeg kjenner at kl 07:48 på morgenen så er det noe som skriker som helvette etter å få litt søvn. Klarer likevel ikke la være tanken på å glippe deg så fort Ida..

Lever i dette tidspunktet i en bløt og deilig substans av alokohol og knakende gode vitser som har forfulgt meg hele kvelden hos Elias – vår fast betrodde og filosofiske kompiss i Bud. Det var virkelig ikke noen grenser for hva vi kunne prate om ikveld, though jeg – eller forsåvidt ingen av oss – kjente hverandre så veldig godt. Så setter jeg Waiting for the 7:18 på repeat for fjerde gang og jeg bør virkelig klare å skrive litt fortere enn det jeg gjør nå her på bloggen.. beklager sterkt dette.

Hypotese 1:
Personer som har en teoretisk «lav» sosial status i familie, hverdagen og personlighet vil alltid ta de lengste stegene med å overdrive og motbevise sine svakheter. Denne regulerte effekten av å ha et «dårlig» sosialt selvbilde kan finnes igjen over hvor mye denne personen liker å juge og overdrive over ting han eller hun har opplevd eller vært med på. En kraftig sosialt redusert familie vil resultere i en overdrevet og «kampinnstilt» person som vil prøve sterkt å motbevise at han eller hun er svak (helst «han» såklart). De største grunnene kan være dårlig økonomi, klesstil, rykter og intriger. Ganske såpe, men thats it..

Normale personer overdriver gjerne ikke så mye at det skinner igjennom dem. Det gjør det hos de verste løgnmakerne. Busted.

Hypotese 2:
Personer som faller inn i et spesielt «sært» miljø vil tilpasse seg miljøet etter andres ønske. Musikklinja. Folk er fanatsik opptatt av å være «sær» i sin musikkstil og bedrive konstant pugg av klassisk musikk og pensum som elevene får prakket på seg. Det er en hard linje. Det tror jeg på. Resultatet er at man knapt etter tre år med prakket dritmusikk i hodet, ikke klarer å forstå normal musikksmak som folk flest hører på. Pop-musikk, rap, hiphop. Dette er kanskje de mest fordømte musikksjangerene du finner i musikklinjepensummet! Resultat to er at «utlærte» musikktalenter fra denne linjen ikke klarer å forstå mer enn sin egen egosentriske musikksmak som er blitt bittert formet av ens strebe etter å være «en del av flokken» når det kommer til musikkmiljøet. Hvem hører vel på hipihop og popmusikk på musikklinja? INGEN! Basta! Nada! Ingen. Jeg kan banne så hardt på dette at det er til å kaste seg ned på gulvet å le av. Det er snart et kritere at man er sær når det gjelder musikk på vidregående.

Hvem av de utlærte og eksaminerte musikkstudentene laget en musikkhit iløpet av sin tid på vidregående slik de ble opplært til?
Fortsatt.. ingen. De vet ikke hva normal musikksmak er, og de vil fortsatt ikke forstå den så lenge miljøet skal holde den kursen som den gjør. God natt!

Å fytte faen for en bra sang…Block Party burde få statue.. like før tårene spruter her

En liten slask oppdatering på hva som skjer på Kongshaugen i Gule for tiden..

Mitt vrak av en «databehandler» (uttrykk fra 80-tallet) går snart dukken. Alt nytt utstyr i den kommer delvis defekt fra butikken uten svar på epost og service – så og si. Jeg har knallet og gjort en halvveis salto i en dusj i går kveld. En pent og godt dekorert møster i hodebunnen er et faktum, samt et papercut på nesa som jeg har ingen anelse om hvor kan ha kommet fra. En fantastisk morro fiskeslamfestival som ble arrangert på tidligere Skarsbø & Co igår. Litt synd jeg ikke har fått tipset flere folk om denne. Det var salg av «det meste» og jeg fikk meg trolig en for mye «på-huset». Resultatet av en dag uten mat og 10 tuborg, liter vin, sprudlete «Black Tower» fra polet (anbefales ikke), og to solide skudd fra lommelerka, blir min evig beste bakrus og combo-oppkast til nå i livet. Jeg var virkelig forbauset over hvor enkelt ting kom opp igjen. Tom mage i går, og den bestemte faen meg å holde seg tom i morges også. Dehydrert og full av anger over alt jeg la ut igår om jenter og venner, setter jeg meg ned og får oppleve «Robinson-USA» på TV med en parabol-dekoder som gir alt og alle en nasty og nedpitcha skurkestemme – til og med på BarneTV må jeg poengtere. Artig i to minutter, men thats it. Vi får en ny dekoder i posten snart. Reallityshowet må være det absolutt minst intrigebelagte spillet jeg har noengang har sett på TV. «Farmen» blir rene såpa i forhold. Vi kræsjer ned med Cola Zero og Ritz Creame Crackers for å slukke fyllesorgen og får senere servert skjennepreken av mormor om «fyll og f..fest» med Kyllingfillå¨t servert forran nesa. Jeg må også atter en gang forklare rettsystemet til høyskolene og universitetene, og at karakter 1 betyr stryk. Ja, der har dere det! Jeg har med glede å presentere min absolutt første strykkarakter på skolen noensinne. Og gjett når den skulle komme da? På nynorskeksamen vel. Å skrive kåseri om Prester og maktmissbruk blir litt hard lapskaus for sensoren å fordøye – skrevet på under en time vel å merke. Derfor sitter jeg i dag med alle mine ingeniørdrømmer i papirsøppla og venter på en ny eksamen i november. Ikke en sånn jeg kan ta opp igjen på sommeren, som jeg merkelig nok trodde ja..

Og hva skal kloke og 54-studiepoengsberikede Magnus gjøre til høsten da da må n? Hmm. Ja jeg kan jo iallefall ikke skrive norsk med strøkne standpunkt 5-ere i alt ifra NN, BM og muntlig så. Gleden var derimot større med 3MX-eksamen hvor jeg fikk min fortjente 5-er. Har fordøyd denne bedre så det svir ikke så mye et ugyldig vitnemål alikevel.

Med klart utganspunkt som fresh IKT-lærling fra ifjor har jeg altså planene klare. Jeg håper ennå på et svar fra AR-data, og jeg kan egentlig ikke forestille meg å gjøre noe annet neste år enn å jobbe der helst. For øvrig er det litt ekpansjon i GPCS som egentlig skulle vært lagt ned nå til sommeren. Litt hardere reklamering kan lønne seg ser det ut til. Et år med slasking ønsker jeg nok absolutt ikke, eller halvår ettersom..

Untraceable

Men over til noe jeg virkelig fikk øynene opp for idag. En film vel å merke. Har fått tips om det fantastisk gode programmet ConvertXtoDVD (og kjøpt det selvsagt, hallo?) og fått flytta skinka over fra 22″ min på rommet til 37″ ute i stua. Men filmen ja.. Untraceable er tittelen. En meget skremmede film som omhandler hvor enkelt det kan være for kriminelle å streame voldelig film på internett uten å bli sporet. En psykotisk nerd som har mistet sin depressive far i et selvmord legger ut filmen av hans død på Internett. Han lager så en film hvor han torturerer en katt «Live» mot sin speilete webside – killwithme.com. Her kan hver seer som ser på filmen hans være med på torturere personen/dyret som er på videoen ved se på filmen, og dette gjør at torturen blir mer intensiv og offeret dør raskere. Det som slår meg hardest er at hele settingen i filmen kan fort bli realisert i virkeligheten. Det er mye «teknobabbel» i denne filmen (som blant annet annmeldere har omtalt min tidligere kommentar til «Swordfish» som). Det er likevel skummelt å få vite hvordan domeneregistrarer og speiling av domener kan være så lett å gjøre som i filmen, og at det er tilnærmet umulig å spore en slik video-stream gjennom dette systemet. Riktignok er det noe betryggende at det ville ta enorme summer å få et slikt system opp å gå slik som denne psykotiske nerden har stelt i stand. Samt kunnskap nok på alt av mobilteknologi, PC-er, nettverksadministrasjon, og sporing og overvåkingssystemer er noe overdrevet – heldigvis.

2Girls1Cup, Maze, Al Quaida. De har alle sjokkerende filmer som 12-åringen finner på nettet og sier «Mamma! Dette må du se!». Det er en syk drivkraft som gjør at folk faktisk har lyst til å se på disse på filmene. Og de er lett distribuere og kopiere og det finnes nok av syke folk som kan finne på ting som i denne filmen. Jeg tenker nå spesielt på katten og tortur av dyr. Heldigvis vil jeg nesten tro at såpass kunnskapsrike «nerder» som illustrert i denne filmen har lagt andre ting å gjøre på enn å drive stororganisert domenespeiling for å vise katta eller hamsteren bli frityrstekt i mikro’n. En liten trygghet, men filmen viser også de ufattelig svakheter nettet har når det gjelder sporing og kontroll.

Kan derfor anbefale filmen om du ønsker en støkk. Egnetlig har ikke lyst til å omtale filmen, men den gir likevel et bilde av hvilket verktøy internett kan være for kriminallitet og uloveligheter. Barnepornografi, drap og tortur. Folk vil faktisk «se» slikt, med sin anonymitet bak en PC-monitor som betalingskort. Det er som sagt magne ord og uttrykk som folk flest aldri vil forstå, og ikke minst hvordan systemet fungerer. Jeg fikk med meg godt over halvparten og synes filmen er ganske troverdig… skremmende nok.

10 dager igjen til dama kommer hjem. De 10 første har vært over en måned..føles det som.

Bloggen kan vel snart erklæres død? Det er mai måned og jeg er russ. Såpass forstår folk. Det er snart eksamen og det er flere titalls poster jeg har liggende her som ikke er kommet ut. Derimot sprakk bobla mi i norsktimen i dag mandag morgen 5.mai, og jeg fikk revet løs en post imellom alt arbeidet her.

Hva i huleste er det med norsk og sin konservative tilknytning til litteraturhistorie? Hvorfor sitter jeg på allmenn påbygging med over 10 fullstendig unyttige timer i uka med norsk som jeg aldri vil benytte meg av i livet? Jeg fikk selv høre fra min kjære Hatle i dag at litteraturforskere har så lite å gjøre på for tiden at de må grave seg inn i privatlivet til tidligere forfattere fra 1960-årene. De har «analysert» folkene opp og ned på det grundigste, for å så forsøke å systematisere denne forfattersuppa til å bli norsk skolepensum i år 2008. Wow. Imponerende. Jeg kan altså skrive meg inn i Norges litteraturpensum om jeg er like radikal som Hans Jæger og hans «drep deg selv» Bohembud fra 1900-tallet. Disse gav ham fengsel, arrestasjon, bot og mer. Likevel, det er jo verdt prisen for at jeg skal bli lest om 50 eller 100 år senere av alle norskelever ved norsk videregående skole. Ey! Hvorfor har jeg ikke tenkt tanken før?

Hvor mange er det som er litteraturforsker her i landet? 3? 5? Kanskje en 10-20 stk om vi er heldige. Disse skal med andre ord bestemme norskfagets pensum til punkt og prikke. Og de forsøker desperat å presse en rekke forfattere og litterære retninger inn i et system som egentlig ikke finnes. De forsøker bare – for å få det til å se «oversiktlig ut» for en ungdom som egentlig kunne lært seg langt mer nyttige ting her i livet enn måtte være utdannet litteraturforsker, for det er jo det vi blir, sant? Vi analyserer jo side opp og side ned av ting som allerede er blitt analysert av de «utdannede» litteraturforskerne. Hvilken nytte!

Her har vi ett av problemene: Alf Prøysen representerte «sosiallyrikken». Punktum. Ingen andre. Selv om det er en av de «dominerende» litterære retningene på 1940-tallet så var det nå pokker bare en liten outsider av en forfatter som har blitt oppblåst til en hel litterær retning. Har litteraturforskere virkelig så ufattelig lite å gjøre for tiden? «Ja», sier Bjarne Hatle. I alle fall når de ikke har mer å gjøre enn å grave seg inn på privatlivet til de forskjellige forfatterne. Litteraturforsker må virkelig være en godt betalt jobb?

Jeg har vært på tanken om å skrive om dette før, men det har dessverre ikke gått så langt at fritiden har gitt meg muligheten. Derimot vil jeg meddele at jeg det ble 5+ i karakter på tentamen hovedmål, hvor jeg nettopp slakter norsk litteraturhistorie på det groveste. Endelig er det noen som forstår min ironiske ros av fagen «Norsk» på skoleplanen!

Det er liv i meg! Magnus har hatt en heftig påske og er i dag 23 dager ut i mars måned 20 år gammel. Weehu! Så har vi det avklart. :)

Det ligger 7 pop-up MSN-meldinger med «Grattiiiizz» over hele skrivebordet mitt og en nettbybruker med stort sett det samme. Jeg har dansa mye elendig absolute music hits og likevel hatt det ustyrttelig morro hele natta. Jeg har blitt et offer for blind vold av tre «pakkiser» (i denne sammenheng er det et MILDT ord!) på åpen gate i Molde og utrolig nok ikke knukket noe eller fått synlige blåmerker – nesten. Jeg har spist ufattelig mye mat – veldig god mat vel å merke – hver eneste dag i påsken. Blant annet charlotte-løk og kantarell – greit nok. Jeg har et benkpress sett i kjelleren jeg ennå ikke har brukt regelmessig og mangler vekter til disse. Det var i store deler TG-billetten min som gikk til dette. Jeg har hamstret akkurat nok øl før butikkene stengte i påsken. Heniken, Premium Grands og noen Tuborg har vært menyen på rundt 400kr. Jeg har nylig fått innbetalt to fakturaer og har dermed litt til overs på kontoen etter påsken. Det klanger Bare Egil Band i øret på meg nå, og jeg har lyst til å ha fast trening på Seven (Sting da..) i Molde med idiotdansing istedet for å bruke benkpress settet. Jeg har sett en gutt spise sammenblandet kesam og honning til frokost – fy faen! Jeg har fått vite at Spania faktisk var med i 2. verdenskrig, før krigens egentlige start i cirka 1940. Jeg har sett en miniutgave av en campingvogn inneholde minst 15 fulle fjortisser mens den vugger fram og tilbake etter Terje Tysland og en ustemt gitar. Jeg har kjørt overlast med 13 personer i en bil – ikke bra, men morro som faen. Jeg har måttet bli kjent med minst ti randoms for å finne meg et varmt og godt nachspiel i byen – og skyss hjem såklart. Inklusiv en halv pizza og drikke! Jeg tenker ikke hvor mye jeg drikker lenger på fest. Ikke bra. Jeg har hatt et ufattelig artig tilfelle av en laptop med snart 500 infiseringer av virus og annen møkk liggende – jeg har klart å fjerne absolutt alle. Svinbra! Russetida nærmer seg og jeg har ennå ikke bestemt meg klart over hva jeg vil bli her i verden.

Jeg venter Ida med bursdagspressang, og en rykende fersk middag står klar. Neste helg skal jeg storfeire 20 års jubileet mitt her hjemme.

Har egentlig bestemt meg temmelig godt nå. Windows skal vekk og det blir kun Ubuntu støtte i mitt hysteriske Gule PC Service. Tenker med andre ord på å heve prisene på Windows supporten noe helt hinsides høyt. Linux, og da særlig Ubuntu i senteret har jeg til nå gratis support på uansett hva det gjelder. Har fått installert det på tre kunder til nå. Dessverre har to av tilfellene vært bagatellisert av småfeil jeg har funnet svaret på rett etter PC-ene har vært på operasjonsbordet. Er derimot meget spent på den siste kunden. Fikk her grafset meg på et helt speiselt tilfelle av over 3000 infiserte filer og registerverdier – derav 20-30 forskjellige spyware og adaware. Kjempemoro! I alle fall når jeg vet med garanti at jeg kan gjøre systemet feilfritt igjen uten å reinstallere. Ganske deilig å ha den kunnskapen og de finurlige verktøyene for å fjerne alt i mange spesielle steg. Likevel ble jo slutten på regla at kunden fikk med seg en Ubuntu partisjon og compiz installert, samt en grundig gjennomgang om hvor håpløse datakunnskaper som ligger til grunne her – og at Ubuntu er ikke noe alternativ lenger.

Må få trekke fram at jeg har fått telefoner fra både Kvasir, Finn.no, Gul.no, Gulesider, og en rekke fakturafirma. Virkelig deilig å kjenne seg så «næringsdrivende» som har et eget «firma» og greier. haha! Tilbud fra Kvasir og Gulesider på 2000kr per måned for å ligge blant de 3 største servicefimaene på PC ved søk. Grå¼nder, Grå¼nder! moaha!

Ikke gap for mye av logoen. Den fungerer faktisk. Og folk har såpass tillitt til firmaet at de griner om for lite små regninger. Organisasjonsnummer og småforklart mva frie tjenester holder lenge. Har hatt ett tilfelle hvor jeg har vurdert purring. Likevel er tilliten til kundene så ufattelig god at jeg de betaler meg for mye på de fleste regninger – og insisterer.