
Project Glomstuveien over..
fredag, juni 29th, 2007

Kom idag på en merkelig nok en åpenbar sammenligning jeg ennå ikke har gjort idet jeg nå har offisielt flyttet ut av hybelen i Glomstuveien 11. Er nesten skremt over meg selv som ennå ikke har sett sammentreffet og at jeg faktisk har vært fjern nok til å ikke oppdage dette før nå, hvor spesielt ens personlig utviklende levestil kan klaskes sammen med boken «Spillet» som jeg nettopp har ferdiglest for noen dager siden. «The Game» – eller godt oversatt til norsk som jeg har holdt meg til, av Niel Straus og dets omdiskuterte «Project Hollywood» kan så sammenlignes så altfor mye opp mot det hyblelen min har vært brukt til de siste 2 månedene. Både handlinger, oppførsel, episoder på festene, utviklingen… det er rett og slett skummelt å tenke på hvor likt alt ting har vært. Livsstilen som blir så literært beskrevet er av den klasse som normale mennesker og du selv faktisk ikke klarer å fatte vil fungere, og hvor langt du faktisk er kommet ut av kontroll for å havne sammenst med boken. Det er ingen hemmelighet at kanskje hybelen jeg og min bror har holdt til i det siste halvåret har vært sted for en konstant bølge med, noe jeg vil beskrive det som, uhemmet og lite kontrollert festing 1-2 ganger hver eneste uke siden slutten av april og frem til idag. Å da se trynet på seg selv, og samme mønsteret av hvordan du bare vet at ting vil gå dårligere og dårligere etter hvert som du blir bare mer og mer innbakt i folks livsstil, væremåte og bekjentskap i byen er virkelig med på å få deg til å våkne litt fra drømmeverdenen siste dagen. Ikke minst de så altfor ofte spurte spørsmål jeg stiller meg selv etter 2 dager; Hva skjedde, hvem var der, hvem var de, hva het dem.. ikke minst.
Håper bare det gjør folk seg noe mer klar over hvor destruerende alt sammen har vært på meg siste tidn, og da hvordan jeg oppdager de samme mønsterene, nøkkelpersonene, og responsene man får etter hvert som man vil prøve å bryte seg ut av det og derav prøve nye ting i håp om å se forandring. Svare det en normalt ikke burde gjøre, vri folks tanker og meninger rundt, gjøre ulogiske ting i håp om at det likevel retter seg. Jo, men en hver ganske ordinær person spør seg jo hvorfor.
Er det noe jeg liker så er det å kunne se kompleksitet og utfordringer hver dag. Det er bare noe av slik jeg er. Å da kjenne hvor degradert og simpel man faktisk er blitt, og ikke en gang klare å le eller gi noen konstruktiv respons til en person som ikke en gang har fått lære seg ordet «hygiene» i en alder av 15-16 år, gjør deg bare tom.. empty like a fisherman ffs..!! Du forstår i all logikken at du må rett og slett komme deg vekk før du blir så intigrert i denne livsstilen at du ikke vil ha noen etterpå. Likevel roter genene til alt i higet og draget etter venner og jenter som derav ikke gir noen bedre løsning til problemene en så gjerne vil komme seg vekk fra. Sykelig unødig.. Kunne tenke meg å være litt bedre skissert enn den kjøttkaka man ofte må se seg selv som når naturen trykker deg fram.

Kom idag på en merkelig nok en åpenbar sammenligning jeg ennå ikke har gjort idet jeg nå har offisielt flyttet ut av hybelen i Glomstuveien 11. Er nesten skremt over meg selv som ennå ikke har sett sammentreffet og at jeg faktisk har vært fjern nok til å ikke oppdage dette før nå, hvor spesielt ens personlig utviklende levestil kan klaskes sammen med boken «Spillet» som jeg nettopp har ferdiglest for noen dager siden. «The Game» – eller godt oversatt til norsk som jeg har holdt meg til, av Niel Straus og dets omdiskuterte «Project Hollywood» kan så sammenlignes så altfor mye opp mot det hyblelen min har vært brukt til de siste 2 månedene. Både handlinger, oppførsel, episoder på festene, utviklingen… det er rett og slett skummelt å tenke på hvor likt alt ting har vært. Livsstilen som blir så literært beskrevet er av den klasse som normale mennesker og du selv faktisk ikke klarer å fatte vil fungere, og hvor langt du faktisk er kommet ut av kontroll for å havne sammenst med boken. Det er ingen hemmelighet at kanskje hybelen jeg og min bror har holdt til i det siste halvåret har vært sted for en konstant bølge med, noe jeg vil beskrive det som, uhemmet og lite kontrollert festing 1-2 ganger hver eneste uke siden slutten av april og frem til idag. Å da se trynet på seg selv, og samme mønsteret av hvordan du bare vet at ting vil gå dårligere og dårligere etter hvert som du blir bare mer og mer innbakt i folks livsstil, væremåte og bekjentskap i byen er virkelig med på å få deg til å våkne litt fra drømmeverdenen siste dagen. Ikke minst de så altfor ofte spurte spørsmål jeg stiller meg selv etter 2 dager; Hva skjedde, hvem var der, hvem var de, hva het dem.. ikke minst.
Håper bare det gjør folk seg noe mer klar over hvor destruerende alt sammen har vært på meg siste tidn, og da hvordan jeg oppdager de samme mønsterene, nøkkelpersonene, og responsene man får etter hvert som man vil prøve å bryte seg ut av det og derav prøve nye ting i håp om å se forandring. Svare det en normalt ikke burde gjøre, vri folks tanker og meninger rundt, gjøre ulogiske ting i håp om at det likevel retter seg. Jo, men en hver ganske ordinær person spør seg jo hvorfor.
Er det noe jeg liker så er det å kunne se kompleksitet og utfordringer hver dag. Det er bare noe av slik jeg er. Å da kjenne hvor degradert og simpel man faktisk er blitt, og ikke en gang klare å le eller gi noen konstruktiv respons til en person som ikke en gang har fått lære seg ordet «hygiene» i en alder av 15-16 år, gjør deg bare tom.. empty like a fisherman ffs..!! Du forstår i all logikken at du må rett og slett komme deg vekk før du blir så intigrert i denne livsstilen at du ikke vil ha noen etterpå. Likevel roter genene til alt i higet og draget etter venner og jenter som derav ikke gir noen bedre løsning til problemene en så gjerne vil komme seg vekk fra. Sykelig unødig.. Kunne tenke meg å være litt bedre skissert enn den kjøttkaka man ofte må se seg selv som når naturen trykker deg fram.
posere over hvilken idrettsidiot jeg var ikveld langt ute i ødemarka, i tillegg til min påskrytte natur i Gule som ingen Moldensere tror på. Mitt fordommsforfyllte hode har i lang tid holdt seg unna utviklingsfronten av mobiltelefoner, men tiden er nok kommet for å sosialisere seg og danne det riktige image som skal til for å ikke bli avfeid på fest grunnet 2 fargede telefoner i bukselommene..