Det blir mitt første godt forberedte forsøk på å ha hjemmefest Lørdag 29.mars hos meg fra kl 1900 og utover kvelden. Har gleden av å spandere gratis punsj (begreset inntak selvfølgelig!), en hel førsteetasje, og mulighet for transport til Molde igjen om kvelden. Akkurat dette med transport jobber jeg en del med, men håper folk flest klarer å ordne seg selv om de har tenkt seg helt i fra Molde og hit. Vil også kunne tilby overnatting for folk om ønskelig.

Hele huset skal ombygges og verandaen ryddes. Har ikke lagt ut noen invitasjonsliste, så det er stort sett åpent hus for de som måtte ønske å komme. Med dette mener jeg da selvfølgelig folk som jeg kjenner. «En kompis/venninne» trikset vil jeg ikke godta. Det er en del forhåndsregler jeg har prøvd å ta for punsjen som skal serveres, og uønsket oppkast av randoms pga for mye punsj er da uaktuelt! ;)

Ta med ønskelig drikke og energi nok til å feste til langt på natt.

Om du skulle lure på noe spesielt finner du meg på SMS – 408 32 888

Oppdatering 1:
Om du ønsker å komme kan du sende en SMS. Dette er mtp hvor mye folk jeg tør ta inn..

Oppdatering 2:
Har kjøpt inn Punsj, snack, ei kasse premium grands og 2 x 6 tuborg m diverse for over 900kr. Pingu & Co kjører ropert i Bud og reklamerer for festen. Tror jeg med sikkerhet kan si over 30 folk i huset (mygod..). Skal bynne å mikse punsj nå snart. Har og 10 x pizza om noen skulle ønske noe annet enn biffstroganoff som vi har ganske mange kilo av :) nok med nachspielmat med andre ord..

Setter opp musikken akkurat nå. Har mye ferdigutplukka. Dette blir hinsides… oaaaah!

Oppdatering 3:
Vi har nettopp kommet over at vi bare har 1 liter 40% sprit til å lage punsj av. De små smakene vi har prøvd oss fram med er «litt» for god dessverre. Vi begynner nå å forstå hvorfor folk dreper på fest for å komme fram til punsjbollen.

Om noen andre har sprit så er det flott om noen ønsker å spandere. Utover dette kan dere fint bruke det blandingsvannet som står selv og lage egne små drinker. Anbefaler likevel folk flest og holde seg til øl og rusbrus og hva enn dere måtte medbringe. Punsjen blir servert som velkomstdrink i starten. Velkommen om bord! (magnus er allerede det ;D)

Det er liv i meg! Magnus har hatt en heftig påske og er i dag 23 dager ut i mars måned 20 år gammel. Weehu! Så har vi det avklart. :)

Det ligger 7 pop-up MSN-meldinger med «Grattiiiizz» over hele skrivebordet mitt og en nettbybruker med stort sett det samme. Jeg har dansa mye elendig absolute music hits og likevel hatt det ustyrttelig morro hele natta. Jeg har blitt et offer for blind vold av tre «pakkiser» (i denne sammenheng er det et MILDT ord!) på åpen gate i Molde og utrolig nok ikke knukket noe eller fått synlige blåmerker – nesten. Jeg har spist ufattelig mye mat – veldig god mat vel å merke – hver eneste dag i påsken. Blant annet charlotte-løk og kantarell – greit nok. Jeg har et benkpress sett i kjelleren jeg ennå ikke har brukt regelmessig og mangler vekter til disse. Det var i store deler TG-billetten min som gikk til dette. Jeg har hamstret akkurat nok øl før butikkene stengte i påsken. Heniken, Premium Grands og noen Tuborg har vært menyen på rundt 400kr. Jeg har nylig fått innbetalt to fakturaer og har dermed litt til overs på kontoen etter påsken. Det klanger Bare Egil Band i øret på meg nå, og jeg har lyst til å ha fast trening på Seven (Sting da..) i Molde med idiotdansing istedet for å bruke benkpress settet. Jeg har sett en gutt spise sammenblandet kesam og honning til frokost – fy faen! Jeg har fått vite at Spania faktisk var med i 2. verdenskrig, før krigens egentlige start i cirka 1940. Jeg har sett en miniutgave av en campingvogn inneholde minst 15 fulle fjortisser mens den vugger fram og tilbake etter Terje Tysland og en ustemt gitar. Jeg har kjørt overlast med 13 personer i en bil – ikke bra, men morro som faen. Jeg har måttet bli kjent med minst ti randoms for å finne meg et varmt og godt nachspiel i byen – og skyss hjem såklart. Inklusiv en halv pizza og drikke! Jeg tenker ikke hvor mye jeg drikker lenger på fest. Ikke bra. Jeg har hatt et ufattelig artig tilfelle av en laptop med snart 500 infiseringer av virus og annen møkk liggende – jeg har klart å fjerne absolutt alle. Svinbra! Russetida nærmer seg og jeg har ennå ikke bestemt meg klart over hva jeg vil bli her i verden.

Jeg venter Ida med bursdagspressang, og en rykende fersk middag står klar. Neste helg skal jeg storfeire 20 års jubileet mitt her hjemme.

Har det ganske bra for tiden. Ville bare gni det inn for dere som har så lite å gjøre at dere nå gidder å lese bloggen min. Enten om du kjeder vettet av deg eller har egentlig bedre ting å gjøre og sitter på en skolebenk for eksempel – jeg er glad! – og DET skal du vite. Jeg er pokker meg lykkelig og ting blir bare bedre og bedre for hver dag nå. 3 kvelder sammen med Ida, Gisle har kjøpt seg en hysterisk morsom campingvogn og skal nå begynne hos Skarsbø & co sammen med Mathias «Guinness» Jensen fra og med i morgen. Fjøla er knekt (men jeg har en ekstra). Jeg har avbestilt TG-billetten for å bruke penga på bedre ting her hjemme. Skolen går ellers smurt, og har rydda rommet mitt for første gang på lenge.

Jeg burde jo virkelig ha noe bedre å gjøre på enn å se filmer for tiden. Men neida, ikke nå nei.

Den beste gulrotreklamen av en å¼beraction film har nettopp gått igjennom nåløyet. Clive Owen er en ravende gulrotfanatiker som leker actionhelt i stil med Next-filmens karakter Nicolas Cage som kan forutse en hver situasjon innen to minutter frem i tid. Det er ingen grenser for hvor mange bord han perfekt kan flippe, samt hoppe 12m ned igjennom biltak med baby i armen og tjuvkoble bilen på under 3 sekunder, og kombinere gulerøtter og alle slags pistolavtrekkere til å bli selvutløsende kinaputter (og selvsagt stabbe gulerøtter i øynene på skurkene så hjernen sprekker), og gi en kvinne (Monica Bellucci) fullverdig orgasme samtidig som man dreper 6-7 fullt utstyrte SWAT vakter med mp5 – og han bare en pistol. Hooaa!!

Jeg har ikke ord!! Knallbra actionfilm hvor en politisk baby er målet og over 100 spesial agenter må ofres – det er jo snakk om ei hore en presidentkanidat har … kost med.

Karakter: 5

Yes! Magnus kastet seg på filmen for første gang nå ikveld. Og jeg finner nå ut hvilken fantastisk film dette er som gjør at alle jeg snart kjenner har avatars og bakgrunnsbilder av filmcoverene på MSN og mobiltelefonene sine. Men altså over til min versjon..

Boondock Saints tar for seg i korte trekk to brødre ut av et random i Boston som til tross av sin smale vokabular på sikkert 100 varianter av «fuck» faktisk er troende kristende, tilsynelatende. Ok da! De er religiøse. Ingen umulighet for at familien dems ble nevnt flere ganger i filmen som hellige Maria og Josef som har tagget kroppene deres med blå latinmaling og analfabetiske tegn fra de var små selvsagt. Men uansett ble det fullstendig uinteressant i filmen. Etter en noe opplysende tale fra presten rundt feilaktigheten om hvor umoralsk det er å være likegyldige nøytrale mennekser og tillate alt som er vondt her verden, bestemmer de seg såklart på sekundet for å gi klarsignal i krigen mot alt vondt her i verden. Det filmen blir dette den italienske og russiske mafiaen i Bostonområdet.

Med idealene på plass og god romantisk irsk folkemusikk i bakgrunnen, introduseres vi for filmen med gode forventninger. Men her stopper det derimot. Det slenges ut et fullstendig herpet «Hey, fuck ass! Give me a bear» som gjør at du rynker på panna og stempler dritfilm på sekundet. Jepp, jeg tenker en skikkelig avvrengt gramofonlyd her nå. Skratch rett av. Og da tenker jeg mesteparten av filmen også. Et desperat Pulp Fuction sitat blir liksom kastet inn hvor det absolutt ikke burde kommet. Vi får riktignok høre det på en bar, men dette demper ikke utrykket når det er så fullstendig meningsløst. Prøv å finne et synonym mellom en pensjonert bartender med stamming og «fuck ass». Jeg fant det ikke. Heller ikke når bartenderen har Tourettes syndrom for «ass» og «fuck» gjør han det mer passende. Kanskje et klengenavn, men herregud så idiotisk.

Over på stilen. Superkopi av Pulp Fiction. Jeg tror virkelig ikke mine egne øyne når jeg ser disse moderniserte karakterene drite seg mer ut innimellom overdreven hardrock og klesstil som blir tatt opp fra dette årtusen. De virker helt desperate etter å bare få kastet sitatene og «fuck» ut, og skuespillerne har ingen karisma som kan passe til denne stilen de legger seg til. De innbiller seg tydeligvis at så lenge man benytter seg av «Pulp Fiction» stilen, så reddes filmen og gjør at den får et særtrekk over seg. Om igjen – resigøren virker desperat på dette. Og alt blir så crap på dette tidspunktet at man vil virkelig gjøre noe annet enn å se de ellers så ettertraktede skuespillerne drite seg enda mer ut på lerretet.

Men så kommer redningen – Agent Paul Smecker – en ganske karismatisk homofil politiagent som slipper igjennom dette smutthullet av en å¼berfet Pulp Fiction stil. «Dette er mannen» tenker du. Mens de to fløteklumpene av noen brødre knekker filmen helt, kommer Willem Dafoe – også spilt som den grønne gromen i Spiderman filmene – og limer filmen sammen igjen. Etter hvert som du får se hans privatliv på sengen hjemme med litt for stereotypiske homofile gutter (teit nok, men det fungerer) blir han fort den kanskje mest spennende karakteren i hele filmen. Jeg koser meg over akkurat hans entrå¨. At han kler seg ut som dame i de siste minuttene for å snike seg inn på mafiaen synest jeg også er helt brilliant – og ikke minst passende siden han er homofil. Han har uttrykk i fjeset som hele tiden gjør Pulp Fiction stilen levende, og det er hele tiden gamle 80-talls lyder som blir lagt inn i silencer-skuddene som blir avfyrt i hans nærvær. Han spiller hele tiden som etterforskeren som etter hvert går svak for guttenes «gjerninger» på ondskapen som forsvinner i Boston, og jeg skulle ønsket han fikk en mer fremtredende holdning som finale på filmen.

Ikke bare Agent Smecker er med på gi litt liv til de ellers glatte brødrene. David Della Rocco som er en undertrykt altmuligmann for mafian kommer som en god og sjeggete jesuskarakter inn i filmen ganske tidlig og krøller de siste rynkene på plass etter guttene. Selv om han knuser den første «fuck»en i filmen overlever han med den litt goddumme rollen gjennom resten av filmen og til slutt når han blir skutt og får brødrene til å hoppe videre ut av mafiaen torturhule. Humor er det også dårlig på. Den treffer aldri der den bør treffe, og forsøkene igjen på å klappe ihop stilen godt nok blir forgjeves. En fet politisjef med masse gullmedaljer på åstedet, en liksom hipp krimminaletterforsker som hånelig blir bedt om å hente 100 varianter av donuts til Smecker med fast tidsintervall, og igjen – mer «fuck» blir aldri underholdende slik det burde være.

Utover hva du kan finne likt i Pulp Fiction så er filmen urealistisk på omtrent hver eneste ting som blir gjort og sagt. Smecker går rundt som en balanserende katt på åstedende, undertrykker sin egen etterforsker til å bli «donutgutt» og det er drikking av wiskey og kos på åstedende etter etterforskingen. Den russiske mafiaen blir karakterisert som en fet klovn i bollesveis, og undersottene til den italienske mafiaen går i 70-talls pimp klær og elvisfrisyre. Wow! En ganske pen blanding med andre ord. Det er også altfor mange kollisjoner når filmen prøver å fremtre «ren» virkelighet og «ren» ganster stil i lag på lag.

Men hey. Jeg homplet meg nettopp inn på traileren på «Special Features» som knuste fullstendig helhetsinntrykket av filmen. Den drar fram klisheamerikansk trailer musikk som jeg faktisk trodde de hadde spart seg for. Ikke bedre enn at det er en eksakt stemme til «the preview man» som så populært ligger å slenger utover på youtube i disse tider. Tross alt, her ble hele den halvferdige kaka av en film satt på spissen bare for å vise hvilket forsøk filmen har vært på å piratkopiere Pulp Fiction inn med noe for mye 90-talls filmatisering. Denne fullstendig blandede skildringen av en stil på slutten av 80-tallet mot 90-tallet gjør at det er vanskelig å bestemme seg for om filmen var dårlig eller ikke mot slutten. Den blir for kort i handlingene og alt slutter med en, som sagt, halvamerikansk slutt som gjør alt så dårlig.

Men men. Ingen ting i mot at de har gjort et godt forsøk på å spille denne idealisttanken på to irske fulle gutter (hvor han ene er kjekkasperle – ikke helt uventet) som lever et ravende gutteliv i Bostons småfylte gater. Blir du virkelig grepet av denne filmen så har du elendig oppfattelsesevne til å se at det ikker er noen gode innlevelser utenom alt blodet og de stilige jakkene di stadig går med, samtidig som et simplifisert vokabular med fuck er med på å dominere filmen fullstendig.

Kort oppsummert – filmen spiller på idealisme og masse «fuck» som får et snevert publikum som er svak for elendig skuespill og setting til å dåne. Akkurat idealismen i det lange løp en idioti etter mitt syn da dette blir en ren «vold lager vold» teori.

Et spørsmål jeg har er: Hvordan blir folk interessert i en slik film som ble laget for snart 10 år siden i dag?

Karakter: 3