Det er liv i meg! Magnus har hatt en heftig påske og er i dag 23 dager ut i mars måned 20 år gammel. Weehu! Så har vi det avklart. :)

Det ligger 7 pop-up MSN-meldinger med «Grattiiiizz» over hele skrivebordet mitt og en nettbybruker med stort sett det samme. Jeg har dansa mye elendig absolute music hits og likevel hatt det ustyrttelig morro hele natta. Jeg har blitt et offer for blind vold av tre «pakkiser» (i denne sammenheng er det et MILDT ord!) på åpen gate i Molde og utrolig nok ikke knukket noe eller fått synlige blåmerker – nesten. Jeg har spist ufattelig mye mat – veldig god mat vel å merke – hver eneste dag i påsken. Blant annet charlotte-løk og kantarell – greit nok. Jeg har et benkpress sett i kjelleren jeg ennå ikke har brukt regelmessig og mangler vekter til disse. Det var i store deler TG-billetten min som gikk til dette. Jeg har hamstret akkurat nok øl før butikkene stengte i påsken. Heniken, Premium Grands og noen Tuborg har vært menyen på rundt 400kr. Jeg har nylig fått innbetalt to fakturaer og har dermed litt til overs på kontoen etter påsken. Det klanger Bare Egil Band i øret på meg nå, og jeg har lyst til å ha fast trening på Seven (Sting da..) i Molde med idiotdansing istedet for å bruke benkpress settet. Jeg har sett en gutt spise sammenblandet kesam og honning til frokost – fy faen! Jeg har fått vite at Spania faktisk var med i 2. verdenskrig, før krigens egentlige start i cirka 1940. Jeg har sett en miniutgave av en campingvogn inneholde minst 15 fulle fjortisser mens den vugger fram og tilbake etter Terje Tysland og en ustemt gitar. Jeg har kjørt overlast med 13 personer i en bil – ikke bra, men morro som faen. Jeg har måttet bli kjent med minst ti randoms for å finne meg et varmt og godt nachspiel i byen – og skyss hjem såklart. Inklusiv en halv pizza og drikke! Jeg tenker ikke hvor mye jeg drikker lenger på fest. Ikke bra. Jeg har hatt et ufattelig artig tilfelle av en laptop med snart 500 infiseringer av virus og annen møkk liggende – jeg har klart å fjerne absolutt alle. Svinbra! Russetida nærmer seg og jeg har ennå ikke bestemt meg klart over hva jeg vil bli her i verden.

Jeg venter Ida med bursdagspressang, og en rykende fersk middag står klar. Neste helg skal jeg storfeire 20 års jubileet mitt her hjemme.