
Ro og fred i natt! ..NOT
mandag, november 30th, 2009
Jeg har et problem der jeg bor. Det er alltid vindstille og jeg kan høre en blaut fis 200m fra vinduet mitt om natten.
Hver natt helt siden jeg har flyttet til Trondheim blir jeg vekket i et intervall fra kl 01:20 til 02:00. Det er en og annen stor feit utlending i refleksvest som skal på nattevakt eller narkosalg midt på natta hver eneste dag (ja til og med søndag) hele uka lang. Det er en rød snerten Ford fiesta av ett eller annet slag som aldri tar start. Det går ut på å brenne batteriene til den stakkars bilen i over 10 sekunder i opptil 30 minutter før den omsider rølper seg i gang og forsøker å varme seg. I mellomtiden kan jeg være så heldig at denne mannen har en annen kar ved siden av seg, og disse kan sitte å prate i evigheter mens bilen går på tomgang. Rekorden ligger foreløbig på 30 minutter. Etter å ha skrapet alle rutene sine, spist en rå sneip og lagt hele parkeringsplassen i røyk – dette er rutinert type som tar seg tiden.. – ja da er vi klare til å kjøre etter å ha holdt meg våken i en time.
Selvsagt kommer denne blikkboksen og dens optimistiske fører ikke godt over ens når termometeret viser langt under -5 C. I natt var det selvsagt pån igjen, Mr. Ruttis klarer til slutt å vrenge frem noen hump som gjør at bilen starter. Da var det selvsagt ut å skrape isen av vinduet og lage gnilyder mot vått glass. Men så stanser bilen som vanlig. Vi åpner døren og forsøker 3×10 sekunder med batteri. Jeg blir forbannet, lukker vinduet og fantaserer inni meg de forvrengte banneordene jeg har lagret etter alle disse nettene som en natt kommer til å vekke hele Moholt.
Men hva skjer. Jo. Han starter ikke bilen igjen. Så fullstendig ironisk som det er at jeg har lukket vinduet. Kvelingen av batteriet er over. Han har faktisk gitt opp for natten. Det tar selvsagt en halvtime før de inngraverte lydene er vasket vekk og jeg er i stand til å sove.
Jeg har lovet meg selv å feste en direkte ufin lapp på viskerne og kanskje klipse på en kopi av parkeringsbota jeg nylig dro på meg, med nytt kontonummer såklart. Med nattes hendelse vil jeg kanskje gjenvurdere dette og tenke på at det snart er jul og da kan det svi ekstra godt med en anmeldelse pga bråk i nattesøvnen også. Har ennå ikke sjekket om bilen har betalt avgift – noe jeg ikke vil tro, så har noen hjelpemiddel i hånd om det skulle være nødvendig.
Oppdatering: He is back, worse than ever. Men frostteknikken for oppstart er bedre, så la oss håpe jeg får sove til eksamen i morgen kl 09 [06.12.09]
Jeg har et problem der jeg bor. Det er alltid vindstille og jeg kan høre en blaut fis 200m fra vinduet mitt om natten.
Hver natt helt siden jeg har flyttet til Trondheim blir jeg vekket i et intervall fra kl 01:20 til 02:00. Det er en og annen stor feit utlending i refleksvest som skal på nattevakt eller narkosalg midt på natta hver eneste dag (ja til og med søndag) hele uka lang. Det er en rød snerten Ford fiesta av ett eller annet slag som aldri tar start. Det går ut på å brenne batteriene til den stakkars bilen i over 10 sekunder i opptil 30 minutter før den omsider rølper seg i gang og forsøker å varme seg. I mellomtiden kan jeg være så heldig at denne mannen har en annen kar ved siden av seg, og disse kan sitte å prate i evigheter mens bilen går på tomgang. Rekorden ligger foreløbig på 30 minutter. Etter å ha skrapet alle rutene sine, spist en rå sneip og lagt hele parkeringsplassen i røyk – dette er rutinert type som tar seg tiden.. – ja da er vi klare til å kjøre etter å ha holdt meg våken i en time.
Selvsagt kommer denne blikkboksen og dens optimistiske fører ikke godt over ens når termometeret viser langt under -5 C. I natt var det selvsagt pån igjen, Mr. Ruttis klarer til slutt å vrenge frem noen hump som gjør at bilen starter. Da var det selvsagt ut å skrape isen av vinduet og lage gnilyder mot vått glass. Men så stanser bilen som vanlig. Vi åpner døren og forsøker 3×10 sekunder med batteri. Jeg blir forbannet, lukker vinduet og fantaserer inni meg de forvrengte banneordene jeg har lagret etter alle disse nettene som en natt kommer til å vekke hele Moholt.
Men hva skjer. Jo. Han starter ikke bilen igjen. Så fullstendig ironisk som det er at jeg har lukket vinduet. Kvelingen av batteriet er over. Han har faktisk gitt opp for natten. Det tar selvsagt en halvtime før de inngraverte lydene er vasket vekk og jeg er i stand til å sove.
Jeg har lovet meg selv å feste en direkte ufin lapp på viskerne og kanskje klipse på en kopi av parkeringsbota jeg nylig dro på meg, med nytt kontonummer såklart. Med nattes hendelse vil jeg kanskje gjenvurdere dette og tenke på at det snart er jul og da kan det svi ekstra godt med en anmeldelse pga bråk i nattesøvnen også. Har ennå ikke sjekket om bilen har betalt avgift – noe jeg ikke vil tro, så har noen hjelpemiddel i hånd om det skulle være nødvendig.
Oppdatering: He is back, worse than ever. Men frostteknikken for oppstart er bedre, så la oss håpe jeg får sove til eksamen i morgen kl 09 [06.12.09]






