En liten oppkvikker til at vi ikke alltid skal høre på følelsene våre når vi gjør våre valg. Tør å strekke dette litt lengre enn å tenke kun på Maslows sikkerhet av mat, tak over hodet og silikontits til dama -  men også hverdagslige valg som man tar ut av ren følelse. Eksempelvis valget om man skal ta vaksine mot årets influensa, barikadere seg mot terrorist-trusler som verdensøkonomien bruker trillioner av kroner på, bry seg om klima-utslipp og drivhuseffekten. Dette er alle valg majoriteten av mennesker gjør på basert på følelsen av å være sikker, som ikke (nødvendigvis!) har noe med det realistiske bildet av å være sikker å gjøre.

Bruce Schneier er utdannet kryptograf, filosof og computer sikkerhets spesialist.

Et annet godt poeng som Bruce stempler  – er at nesten alt du ser og leser i media vil du aldri bli utsatt for – men det er likevel dette du bekymrer deg over mest i hverdagen. SÃ¥ hva med Ã¥ dø av røyking?

NÃ¥r jeg nÃ¥ anbefaler denne videoen, er det ikke fordi at empatien ligger pÃ¥ den ene siden av havet – i Kina eller USA som tankeeksperimentet benytter – men fordi at man naturlig nok skal forsøke Ã¥ ikke forsvare seg selv med all kulturell forkunnskap man har til scenarioet. Emnet kunne like sÃ¥ godt vært satt til Ã¥ empatisere en voldtektsmann eller massemorder, og historien kunne vært basert pÃ¥ ting som er langt mere virkelighetsfjern enn det som er tatt med her – noe som er med pÃ¥ Ã¥ rote til deltakerens oppfatning om hvorvidt dette er ekte.

Om en klarer Ã¥ virkelig grave seg frem til et «center» som Mr.Richard forteller, sÃ¥ har mann brutt mange barrierer en fornuftig sett ikke ville gjort om man ble mer eller mindre tvunget til Ã¥ gjøre – noe som er voldsomt viktig for Ã¥ forstÃ¥ eksperimentet. Selv brukte jeg en god stund for Ã¥ sette meg  sentrert i empati-forstÃ¥elsen nÃ¥r eksperimentet er sÃ¥ radikalt at jeg blir (naturlig nok) skeptisk til om det er en agenda bak informasjonen som settes til grunn.

http://www.ted.com/talks/sam_richards_a_radical_experiment_in_empathy.html