Jepp. Ny fyll. Nye muligheter.

Dro nesten en helorgasmisk opplevelse av Block Party med Waiting for the 7:18 som nettopp er blitt ulovelig lastet ned fra det alt for anonyme protokollnettverket «torrent». (eller hva det enn nå heter). Uansett tviler jeg på at jeg kunne ha startet min fortrengende søvn noe bedre enn med denne sangen akkurat nå. Det er countdown med snart 24 timer til jeg kan hente min endelig og ufattelig ubeskrivelig herlige jente Ida fra Årø som fortrenger enhver logisk tanke her i verden. Hodet mitt går på adrenalin til den værste grad nå og jeg kjenner at kl 07:48 på morgenen så er det noe som skriker som helvette etter å få litt søvn. Klarer likevel ikke la være tanken på å glippe deg så fort Ida..

Lever i dette tidspunktet i en bløt og deilig substans av alokohol og knakende gode vitser som har forfulgt meg hele kvelden hos Elias – vår fast betrodde og filosofiske kompiss i Bud. Det var virkelig ikke noen grenser for hva vi kunne prate om ikveld, though jeg – eller forsåvidt ingen av oss – kjente hverandre så veldig godt. Så setter jeg Waiting for the 7:18 på repeat for fjerde gang og jeg bør virkelig klare å skrive litt fortere enn det jeg gjør nå her på bloggen.. beklager sterkt dette.

Hypotese 1:
Personer som har en teoretisk «lav» sosial status i familie, hverdagen og personlighet vil alltid ta de lengste stegene med å overdrive og motbevise sine svakheter. Denne regulerte effekten av å ha et «dårlig» sosialt selvbilde kan finnes igjen over hvor mye denne personen liker å juge og overdrive over ting han eller hun har opplevd eller vært med på. En kraftig sosialt redusert familie vil resultere i en overdrevet og «kampinnstilt» person som vil prøve sterkt å motbevise at han eller hun er svak (helst «han» såklart). De største grunnene kan være dårlig økonomi, klesstil, rykter og intriger. Ganske såpe, men thats it..

Normale personer overdriver gjerne ikke så mye at det skinner igjennom dem. Det gjør det hos de verste løgnmakerne. Busted.

Hypotese 2:
Personer som faller inn i et spesielt «sært» miljø vil tilpasse seg miljøet etter andres ønske. Musikklinja. Folk er fanatsik opptatt av å være «sær» i sin musikkstil og bedrive konstant pugg av klassisk musikk og pensum som elevene får prakket på seg. Det er en hard linje. Det tror jeg på. Resultatet er at man knapt etter tre år med prakket dritmusikk i hodet, ikke klarer å forstå normal musikksmak som folk flest hører på. Pop-musikk, rap, hiphop. Dette er kanskje de mest fordømte musikksjangerene du finner i musikklinjepensummet! Resultat to er at «utlærte» musikktalenter fra denne linjen ikke klarer å forstå mer enn sin egen egosentriske musikksmak som er blitt bittert formet av ens strebe etter å være «en del av flokken» når det kommer til musikkmiljøet. Hvem hører vel på hipihop og popmusikk på musikklinja? INGEN! Basta! Nada! Ingen. Jeg kan banne så hardt på dette at det er til å kaste seg ned på gulvet å le av. Det er snart et kritere at man er sær når det gjelder musikk på vidregående.

Hvem av de utlærte og eksaminerte musikkstudentene laget en musikkhit iløpet av sin tid på vidregående slik de ble opplært til?
Fortsatt.. ingen. De vet ikke hva normal musikksmak er, og de vil fortsatt ikke forstå den så lenge miljøet skal holde den kursen som den gjør. God natt!

Å fytte faen for en bra sang…Block Party burde få statue.. like før tårene spruter her

Det er liv i meg! Magnus har hatt en heftig påske og er i dag 23 dager ut i mars måned 20 år gammel. Weehu! Så har vi det avklart. :)

Det ligger 7 pop-up MSN-meldinger med «Grattiiiizz» over hele skrivebordet mitt og en nettbybruker med stort sett det samme. Jeg har dansa mye elendig absolute music hits og likevel hatt det ustyrttelig morro hele natta. Jeg har blitt et offer for blind vold av tre «pakkiser» (i denne sammenheng er det et MILDT ord!) på åpen gate i Molde og utrolig nok ikke knukket noe eller fått synlige blåmerker – nesten. Jeg har spist ufattelig mye mat – veldig god mat vel å merke – hver eneste dag i påsken. Blant annet charlotte-løk og kantarell – greit nok. Jeg har et benkpress sett i kjelleren jeg ennå ikke har brukt regelmessig og mangler vekter til disse. Det var i store deler TG-billetten min som gikk til dette. Jeg har hamstret akkurat nok øl før butikkene stengte i påsken. Heniken, Premium Grands og noen Tuborg har vært menyen på rundt 400kr. Jeg har nylig fått innbetalt to fakturaer og har dermed litt til overs på kontoen etter påsken. Det klanger Bare Egil Band i øret på meg nå, og jeg har lyst til å ha fast trening på Seven (Sting da..) i Molde med idiotdansing istedet for å bruke benkpress settet. Jeg har sett en gutt spise sammenblandet kesam og honning til frokost – fy faen! Jeg har fått vite at Spania faktisk var med i 2. verdenskrig, før krigens egentlige start i cirka 1940. Jeg har sett en miniutgave av en campingvogn inneholde minst 15 fulle fjortisser mens den vugger fram og tilbake etter Terje Tysland og en ustemt gitar. Jeg har kjørt overlast med 13 personer i en bil – ikke bra, men morro som faen. Jeg har måttet bli kjent med minst ti randoms for å finne meg et varmt og godt nachspiel i byen – og skyss hjem såklart. Inklusiv en halv pizza og drikke! Jeg tenker ikke hvor mye jeg drikker lenger på fest. Ikke bra. Jeg har hatt et ufattelig artig tilfelle av en laptop med snart 500 infiseringer av virus og annen møkk liggende – jeg har klart å fjerne absolutt alle. Svinbra! Russetida nærmer seg og jeg har ennå ikke bestemt meg klart over hva jeg vil bli her i verden.

Jeg venter Ida med bursdagspressang, og en rykende fersk middag står klar. Neste helg skal jeg storfeire 20 års jubileet mitt her hjemme.

Jeg vil ikke gå dypt her. Det er bare at jeg hadde et ubehagelig møte med en utlending på lørdagen. På et utested vel å merke. Det er vel kanskje litt feil å si det var ubehagelig. Det ble vel heller til at jeg syntes synd på ham, før jeg ble en smule forbannet. Det var vel å merke til før «WazzUp!» ble til «Fock U», noe jeg aldri forstod helt. Heller ikke «Are u full?», «Great!» og minst 6 forskjellige måter å gjøre en handshake på var med på gjøre ting klarere. Han var bevisst en handshake ekspert etter alle de utenlandske forklaringene jeg fikk på hvordan de skulle gjøres og ikke gjøres. Noe med erfaring kanskje. Han virket litt ensom bare.

Mine tanker til han.

Juledagene er blitt noen tidevannsbølger. Helt fra å sitte i fire timers strekk med TF2, til å ralle D.D.E til langt utpå morrakvisten og ny fest dagen derpå. Litt synd at jeg ikke fikk med meg revyen i går, selv om det ble ganske bra med dansing i timen etterpå. Godt å få sett så mange kjente gode fjes på festen. Tar meg ikveld en liten pustepause før det er på’n igjen på fredag, og trolig vis nyttårsfeiring i byen. Heldigvis(?) blir det nok fest i ett sett tror jeg. Har lært meg at det finnes ei grense for hvor høyt man kan bælje D.D.E albummet flere ganger på rad på en kveld, i tillegg til hvor mye man kan knipse før man får krampe i fingrene. Artig opplevelse..

Litt synd jeg ikke fikk sett trynet på søstera mi før hun drog til byen i dag. Var litt av et syn fikk jeg høre..

Leo ja. Og dette skulle være en nerd hardere enn meg påstår Pingu. Det virker heller som om hele festkavaleriet mitt fra hybelen har flyttet seg en noen hundre meter opp i veien. Har i lengre tid nå holdt meg unna all den uminnelig morsomme og gledelige fjortisfestinga i Molde i påvente av en hard start på allmenn i Fræna. Likevel minnes det godt at såpass med folk nesten «venter» på at jeg skal flytte tilbake og fortsette der vi slapp i juni. Heldigvis ble Christoffers alkoholforbud opphevet denne helgen og ting er nesten mer festlig enn før. En treg start på kvelden til tross, er mulighetene store for at det vil fortsette her fremover. Man blir virkelig et lykkeligere og mer våkent vesen må jeg si.

Kan ikke takke Karte nok for Cha Cha Sliden som aldri dør ut, tvert imot…

Et vanskelig valg. Etter snart to måneder med heftig og overdreven festing så er det mye man virkelig vil sitte å tenke over. Alt fra hvorfor man ikke har gjort slike ting før, til hvordan dette skal påvirke alt jeg gjør fremover med tanke på skole og fritid. Kommer altså bort i en rekke veiskille hver eneste dag nå som har stor betydning for hva som skal skje i sommer og utover. Et ganske så nytt og friskt byliv leves fullt ut hver dag, samtidig som at folk hjemmenifra sikler etter å få meg med på både fritid og jobb i enda større grad enn før. Fylkeshuset og et ganske så hysterisk underholdende samboerskap i Molde på den ene siden, og en skatepark i smør med LAN-partys, avslapning og god lønn på den andre.

Bare en liten notis altså til alle de som lurer på hvorfor jeg kan være noe ubesluttsom i denne perioden…