Recovery
torsdag, april 10th, 2008
Grunnen? Festing, sex, tyveri, halsbetennelse, tentamen, pakker, selvangivelse og valget for hva jeg skal bli i framtiden.
Det er vanskelig å ta for seg noe spesifikt siden det har ballet seg opp så enormt med ting de siste 4-5 ukene. Våren er altså kommet. Og det er alltid ting jeg har lyst til å skrive om på bloggen fra det som skjer i livet. Det har vært veldig mange ting å gjøre i denne tiden, og jeg begynner å forstå meningen (og heldigvis bruken) av ordet prioritere. I dag er jeg (fortsatt) syk, og ønsker å være på norsktentamen som egentlig ble kjørt tirsdag. Jeg ser allerede at vokabularet suger passe bra, så dette kan bli hysterisk..
Jeg har vært et frivillig offer for tre store hjemmefester på rad de siste tre ukene, hvor folketall på 40-50 har (uheldigvis) vært tilfellene. Det har med andre ord gått en liten festbølge gjennom bygda og de har alle vært ute av kontroll. To av festene var jubileumfester for et par nydøpte 20-åringer, den tredje hos min kjære Ida. Det har vært en ganske tafatt uke, og det er lite som tyder på at ting skal roe seg fremover. Russetida banker på døra mi nå, og jeg vet rett og slett ikke om jeg er klar for den. Enda mindre for eksamen. Gufs..
Til alles forhåpninger og frusterasjon, så er mesteparten av festbildene gått i dass. (jaha?) Det er snakk om noen utrolig snodige mennesker som har samvittighet nok til å ransake alt de finner i et tilfeldig festhus, og rive opp alt de finner av sminkebagger, baderomsskap ++. Vel, de har vært nøye i valgene av dyre parfymer og maskaraer de har knabbet. Så helt tilfeldig valg av verdier har det jo ikke vært. Dette får meg virkelig til å tenke over hvilken samvittighet slike folk har, og hvordan det er å gni seg inn med maskara og parfyme som noen andre har brukt. Selv om jeg har forsøkt et torpedoskudd på de «gjerningsmennene» (tror du virkelig dette er mannfolk?) som trasket rundt med ei fastlåst veske under armen hele kvelden, har det altså ikke kommet noe ut av dette.
Over til det ene digitalkameraet så er dette et lite mysterium. I alle fall når det forsvinner midt på natten. Vi tror i hvert fall ikke det er noen bekjente som gjør slikt. Isåfall er det død og fordervelse over deg/dere.
Magnus 20 år
Festen ble blåst igang av Pingu, Cato og en råvsau i halsbånd (les:Kim) som stod på dørtrammen i totida med x antall Jegermeister, litt for mye Grandiz og et fat øl. Oppvarmingen var altså godt igang. Med glistet og forhåpningene klare, kastet vi oss over punsjoppskriftene som jeg så omhyggelig hadde samlet sammen. Jeg fulgte mixen til onkel å˜yvind med likørmix, kalinka, juice og sprite, og forstod fort hvorfor folk dreper på fest for å nå fram til punsjbollen. Jeg har aldri smakt noe så deilig som det første glasset vi blandet. Ufattelig nok klarte vi ikke reprodusere denne mixen like god til den egentlige punsjen, men en ganske tilsvarende. Bolle nr 2 ble laget for å utgjevne den litt for gode smak i bolle 1. En flaske sitron gjorde denne både proppfull av C-vitamin og litt mindre fristende. Vi fikk satt opp «Bouncer-benken», som ble døpt og fylt opp med ansatte. «Magnus – 20 år (åpent hus!!!)» ble klistra på et tre i Nedre Gule. Litt i tvil på om dette var så lurt egentlig. Ettersmakingen av punsjen gjorde denne avgjørelsen såklart..
Som på de fleste fester kommer folkemassene i 8-9 tiden på kvelden. Eller kanskje en time senere for å være helt presis. Noe litt mer underforstått var at festen hos meg ble et ettertraktet nachspiel for veldig mange. Det var med andre ord full fart hele natta helt til kl 6 på morgenen, da vi måtte begynne å kaste ut folket – de fleste ufrivillig forståelig nok. Folk stod jo å danset for fullt.
Enden på visa ble lykkelig. Vel, kanskje ikke helt topp siden alle hadde proppet tallerkene sine bredfull med eksklusiv biffgryte fra mine spandable 1500kr til festen – og selvsagt spiser de en biffbit, blir mett, og to kilogram mat ligger igjen på tallerkenen som går rett i dass. High five folks!
Punchbollen ble selvsagt snudd opp ned av visse folk.. Noen likte den så godt at de måtte tygge bollen selvsagt, så både glassbiter og punsj lå å gurglet i magen til enkelte den kvelden. Noen var til og med så overvektig at de knakk en planke på veranaen vår. No big deal uansett.
Ellers ble det stort sett spilt manuelt Get it On i andre etasjen, samt fortryllende gitarspill av en Solveig like ved. Førsteetasjen fikk en avdanket sofakrok for spyende randoms, trøtte og smalltalk. Dansegulvet ble stadig fliset opp, kjøkkenet for de mer spisende og mer opplagte, og dansegulvet og sofaen her for alle typer tilfeldige folk. Utgangsdøra ble plass for intriger og krangler som kunne siteres dagen etter av mine foreldre som hørte de fra soverommet like ved.
Ingenting ble stjålet eller ødelagt. (Wepphuu!) Jeg har og fått flere kommentarer om at jeg bør ha fest igjen. Men jeg avholder dette inntil videre..
Henry 20 år
Etter å ha skjønt at det går ann å ha en fet hjemmefest med alt for mye folk, fikk min barndomsvenn Henry MHz en tanke om å gjøre det samme på sin 20-årsdag uken derpå. Det ble mye flytt opp og ned av stoler, benker og skap som skulle inn og ut. Omsider stod ting ganske klart for å proppe lokalet med folk – og folk ble det vel?
Magnus tryner i trappa og setter på Hits for Kids (av alle ting jeg fant) i øvre etasjen. Folketallet nærmer seg 50, og det nærmer seg masseutkastelse på festen – som jeg senere får høre om. For min del ble jeg ganske utkjørt etter mye wannabe-DJ fakter på et komplisert stueanlegg for å få livet flyttet fra kjelleren og opp i første etasjen. Jeg hadde også fått høre halve livshistorien til en brutus som hadde gått på all slags type dop, men ble så torpedo imot doplangerne istedetfor – rett og slett fordi fikk han bedre samvittighet. Uheldigvis ble det ikke noe mat Henry(!) som jeg hadde foreslått, men langt mer liv ettersom tiden gikk.
Min kjære Ida og jeg bestemmer oss for å hente noe musikk hjemmenifra, men blir utstoppet av lokale «få-sjå-på-ungdommen» folk som tilbyr Smørnøff og kremlikør. Vi ler ganske godt når det fortelles historier fra Gule 30-40 år tilbake i tid, hvor min onkel Jørn fikk skylden for alle påmalte kyr og oppfylte gummistøvler med skit. En ganske god avrunding på kvelden for min del..
Hva som hende hos ungdommen i Bud, er for meg ennå ganske ukjent. Noen detaljer om at huset ble fullstendig tømt, og at min kjære Henry hadde tatt ny rekort i oppkast på to døgn var mine nyheter. hvem som var full nok til å dandere seg med stringtruser utover natten skal jeg heller ikke avsløre, Henry.
Fest hos Ida:
Dere kan jo tro hvor mange som tør komme når det allerede har vært fest hos to 20-åringer. Og dessverre kjenner så og si alle folka her hverandre godt. Jepp. Da kommer det mange mange folk. Rettere sagt kunne det kommet langt flere folk enn det det gjorde. Vi var raskt ute med å hysje rundt festen som selvsagt alle hadde hørt om, og håpte at det ikke ville bli så hysterisk som det så ut til. Mensann mensann..
Som tidligere var Bouncers fra Molde parat for krig. Men klarhodet som vi alle var, ble jo dette vanskelig ut på kvelden. I frykt for at det skal bli mer bråk rundt festen ønsker jeg ikke meddele hvor mange folk som kom – og hvor mange det kunne ha blitt. Alt i alt kan vi vel si at det ble «litt» for mye folk til å ta hånd om.
500W lyd og 1000W lys ble satt på den enorme verandaen som vi hadde store forhåpninger til. Dessverre ble det litt for kaldt, så mesteparten av festingen foregikk innenfor veggene. Ikke før mot slutten ble verandaen godt benyttet i Cha cha slide og rosa helikopter. Alt ble egentlig veldig morsomt. Enda verre ble bildene.
«I now let the vengeance fall upon you», for her kommer bildene..
Bildeserier
Grunnen? Festing, sex, tyveri, halsbetennelse, tentamen, pakker, selvangivelse og valget for hva jeg skal bli i framtiden.
Det er vanskelig å ta for seg noe spesifikt siden det har ballet seg opp så enormt med ting de siste 4-5 ukene. Våren er altså kommet. Og det er alltid ting jeg har lyst til å skrive om på bloggen fra det som skjer i livet. Det har vært veldig mange ting å gjøre i denne tiden, og jeg begynner å forstå meningen (og heldigvis bruken) av ordet prioritere. I dag er jeg (fortsatt) syk, og ønsker å være på norsktentamen som egentlig ble kjørt tirsdag. Jeg ser allerede at vokabularet suger passe bra, så dette kan bli hysterisk..
Jeg har vært et frivillig offer for tre store hjemmefester på rad de siste tre ukene, hvor folketall på 40-50 har (uheldigvis) vært tilfellene. Det har med andre ord gått en liten festbølge gjennom bygda og de har alle vært ute av kontroll. To av festene var jubileumfester for et par nydøpte 20-åringer, den tredje hos min kjære Ida. Det har vært en ganske tafatt uke, og det er lite som tyder på at ting skal roe seg fremover. Russetida banker på døra mi nå, og jeg vet rett og slett ikke om jeg er klar for den. Enda mindre for eksamen. Gufs..
Til alles forhåpninger og frusterasjon, så er mesteparten av festbildene gått i dass. (jaha?) Det er snakk om noen utrolig snodige mennesker som har samvittighet nok til å ransake alt de finner i et tilfeldig festhus, og rive opp alt de finner av sminkebagger, baderomsskap ++. Vel, de har vært nøye i valgene av dyre parfymer og maskaraer de har knabbet. Så helt tilfeldig valg av verdier har det jo ikke vært. Dette får meg virkelig til å tenke over hvilken samvittighet slike folk har, og hvordan det er å gni seg inn med maskara og parfyme som noen andre har brukt. Selv om jeg har forsøkt et torpedoskudd på de «gjerningsmennene» (tror du virkelig dette er mannfolk?) som trasket rundt med ei fastlåst veske under armen hele kvelden, har det altså ikke kommet noe ut av dette.
Over til det ene digitalkameraet så er dette et lite mysterium. I alle fall når det forsvinner midt på natten. Vi tror i hvert fall ikke det er noen bekjente som gjør slikt. Isåfall er det død og fordervelse over deg/dere.
Magnus 20 år
Festen ble blåst igang av Pingu, Cato og en råvsau i halsbånd (les:Kim) som stod på dørtrammen i totida med x antall Jegermeister, litt for mye Grandiz og et fat øl. Oppvarmingen var altså godt igang. Med glistet og forhåpningene klare, kastet vi oss over punsjoppskriftene som jeg så omhyggelig hadde samlet sammen. Jeg fulgte mixen til onkel å˜yvind med likørmix, kalinka, juice og sprite, og forstod fort hvorfor folk dreper på fest for å nå fram til punsjbollen. Jeg har aldri smakt noe så deilig som det første glasset vi blandet. Ufattelig nok klarte vi ikke reprodusere denne mixen like god til den egentlige punsjen, men en ganske tilsvarende. Bolle nr 2 ble laget for å utgjevne den litt for gode smak i bolle 1. En flaske sitron gjorde denne både proppfull av C-vitamin og litt mindre fristende. Vi fikk satt opp «Bouncer-benken», som ble døpt og fylt opp med ansatte. «Magnus – 20 år (åpent hus!!!)» ble klistra på et tre i Nedre Gule. Litt i tvil på om dette var så lurt egentlig. Ettersmakingen av punsjen gjorde denne avgjørelsen såklart..
Som på de fleste fester kommer folkemassene i 8-9 tiden på kvelden. Eller kanskje en time senere for å være helt presis. Noe litt mer underforstått var at festen hos meg ble et ettertraktet nachspiel for veldig mange. Det var med andre ord full fart hele natta helt til kl 6 på morgenen, da vi måtte begynne å kaste ut folket – de fleste ufrivillig forståelig nok. Folk stod jo å danset for fullt.
Enden på visa ble lykkelig. Vel, kanskje ikke helt topp siden alle hadde proppet tallerkene sine bredfull med eksklusiv biffgryte fra mine spandable 1500kr til festen – og selvsagt spiser de en biffbit, blir mett, og to kilogram mat ligger igjen på tallerkenen som går rett i dass. High five folks!
Punchbollen ble selvsagt snudd opp ned av visse folk.. Noen likte den så godt at de måtte tygge bollen selvsagt, så både glassbiter og punsj lå å gurglet i magen til enkelte den kvelden. Noen var til og med så overvektig at de knakk en planke på veranaen vår. No big deal uansett.
Ellers ble det stort sett spilt manuelt Get it On i andre etasjen, samt fortryllende gitarspill av en Solveig like ved. Førsteetasjen fikk en avdanket sofakrok for spyende randoms, trøtte og smalltalk. Dansegulvet ble stadig fliset opp, kjøkkenet for de mer spisende og mer opplagte, og dansegulvet og sofaen her for alle typer tilfeldige folk. Utgangsdøra ble plass for intriger og krangler som kunne siteres dagen etter av mine foreldre som hørte de fra soverommet like ved.
Ingenting ble stjålet eller ødelagt. (Wepphuu!) Jeg har og fått flere kommentarer om at jeg bør ha fest igjen. Men jeg avholder dette inntil videre..
Henry 20 år
Etter å ha skjønt at det går ann å ha en fet hjemmefest med alt for mye folk, fikk min barndomsvenn Henry MHz en tanke om å gjøre det samme på sin 20-årsdag uken derpå. Det ble mye flytt opp og ned av stoler, benker og skap som skulle inn og ut. Omsider stod ting ganske klart for å proppe lokalet med folk – og folk ble det vel?
Magnus tryner i trappa og setter på Hits for Kids (av alle ting jeg fant) i øvre etasjen. Folketallet nærmer seg 50, og det nærmer seg masseutkastelse på festen – som jeg senere får høre om. For min del ble jeg ganske utkjørt etter mye wannabe-DJ fakter på et komplisert stueanlegg for å få livet flyttet fra kjelleren og opp i første etasjen. Jeg hadde også fått høre halve livshistorien til en brutus som hadde gått på all slags type dop, men ble så torpedo imot doplangerne istedetfor – rett og slett fordi fikk han bedre samvittighet. Uheldigvis ble det ikke noe mat Henry(!) som jeg hadde foreslått, men langt mer liv ettersom tiden gikk.
Min kjære Ida og jeg bestemmer oss for å hente noe musikk hjemmenifra, men blir utstoppet av lokale «få-sjå-på-ungdommen» folk som tilbyr Smørnøff og kremlikør. Vi ler ganske godt når det fortelles historier fra Gule 30-40 år tilbake i tid, hvor min onkel Jørn fikk skylden for alle påmalte kyr og oppfylte gummistøvler med skit. En ganske god avrunding på kvelden for min del..
Hva som hende hos ungdommen i Bud, er for meg ennå ganske ukjent. Noen detaljer om at huset ble fullstendig tømt, og at min kjære Henry hadde tatt ny rekort i oppkast på to døgn var mine nyheter. hvem som var full nok til å dandere seg med stringtruser utover natten skal jeg heller ikke avsløre, Henry.
Fest hos Ida:
Dere kan jo tro hvor mange som tør komme når det allerede har vært fest hos to 20-åringer. Og dessverre kjenner så og si alle folka her hverandre godt. Jepp. Da kommer det mange mange folk. Rettere sagt kunne det kommet langt flere folk enn det det gjorde. Vi var raskt ute med å hysje rundt festen som selvsagt alle hadde hørt om, og håpte at det ikke ville bli så hysterisk som det så ut til. Mensann mensann..
Som tidligere var Bouncers fra Molde parat for krig. Men klarhodet som vi alle var, ble jo dette vanskelig ut på kvelden. I frykt for at det skal bli mer bråk rundt festen ønsker jeg ikke meddele hvor mange folk som kom – og hvor mange det kunne ha blitt. Alt i alt kan vi vel si at det ble «litt» for mye folk til å ta hånd om.
500W lyd og 1000W lys ble satt på den enorme verandaen som vi hadde store forhåpninger til. Dessverre ble det litt for kaldt, så mesteparten av festingen foregikk innenfor veggene. Ikke før mot slutten ble verandaen godt benyttet i Cha cha slide og rosa helikopter. Alt ble egentlig veldig morsomt. Enda verre ble bildene.
«I now let the vengeance fall upon you», for her kommer bildene..
Bildeserier
Det er onsdag formiddag, jeg er trøtt, og har ennå ikke skrevet et ord eller lagt ut et eneste bilde fra 20årsjubileet mitt fra lørdagen. Jeg sitter for meg selv på biblioteket på min vidregående skole og venter på et kamera med bilder i fra festen. Jeg vil gjøre matematikk lekser siden jeg ligger et stykke bak resten av 3MX flokken. Likevel, 3MX er det faget som gjør meg mest søvnig i timene. Dette er hvorfor jeg sover og resten av klassen jobber som hamstere: