Recovery
torsdag, april 10th, 2008
Grunnen? Festing, sex, tyveri, halsbetennelse, tentamen, pakker, selvangivelse og valget for hva jeg skal bli i framtiden.
Det er vanskelig å ta for seg noe spesifikt siden det har ballet seg opp så enormt med ting de siste 4-5 ukene. Våren er altså kommet. Og det er alltid ting jeg har lyst til å skrive om på bloggen fra det som skjer i livet. Det har vært veldig mange ting å gjøre i denne tiden, og jeg begynner å forstå meningen (og heldigvis bruken) av ordet prioritere. I dag er jeg (fortsatt) syk, og ønsker å være på norsktentamen som egentlig ble kjørt tirsdag. Jeg ser allerede at vokabularet suger passe bra, så dette kan bli hysterisk..
Jeg har vært et frivillig offer for tre store hjemmefester på rad de siste tre ukene, hvor folketall på 40-50 har (uheldigvis) vært tilfellene. Det har med andre ord gått en liten festbølge gjennom bygda og de har alle vært ute av kontroll. To av festene var jubileumfester for et par nydøpte 20-åringer, den tredje hos min kjære Ida. Det har vært en ganske tafatt uke, og det er lite som tyder på at ting skal roe seg fremover. Russetida banker på døra mi nå, og jeg vet rett og slett ikke om jeg er klar for den. Enda mindre for eksamen. Gufs..
Til alles forhÃ¥pninger og frusterasjon, sÃ¥ er mesteparten av festbildene gÃ¥tt i dass. (jaha?) Det er snakk om noen utrolig snodige mennesker som har samvittighet nok til Ã¥ ransake alt de finner i et tilfeldig festhus, og rive opp alt de finner av sminkebagger, baderomsskap ++. Vel, de har vært nøye i valgene av dyre parfymer og maskaraer de har knabbet. SÃ¥ helt tilfeldig valg av verdier har det jo ikke vært. Dette fÃ¥r meg virkelig til Ã¥ tenke over hvilken samvittighet slike folk har, og hvordan det er Ã¥ gni seg inn med maskara og parfyme som noen andre har brukt. Selv om jeg har forsøkt et torpedoskudd pÃ¥ de «gjerningsmennene» (tror du virkelig dette er mannfolk?) som trasket rundt med ei fastlÃ¥st veske under armen hele kvelden, har det altsÃ¥ ikke kommet noe ut av dette.
Over til det ene digitalkameraet så er dette et lite mysterium. I alle fall når det forsvinner midt på natten. Vi tror i hvert fall ikke det er noen bekjente som gjør slikt. Isåfall er det død og fordervelse over deg/dere.
Magnus 20 år
Festen ble blÃ¥st igang av Pingu, Cato og en rÃ¥vsau i halsbÃ¥nd (les:Kim) som stod pÃ¥ dørtrammen i totida med x antall Jegermeister, litt for mye Grandiz og et fat øl. Oppvarmingen var altsÃ¥ godt igang. Med glistet og forhÃ¥pningene klare, kastet vi oss over punsjoppskriftene som jeg sÃ¥ omhyggelig hadde samlet sammen. Jeg fulgte mixen til onkel Øyvind med likørmix, kalinka, juice og sprite, og forstod fort hvorfor folk dreper pÃ¥ fest for Ã¥ nÃ¥ fram til punsjbollen. Jeg har aldri smakt noe sÃ¥ deilig som det første glasset vi blandet. Ufattelig nok klarte vi ikke reprodusere denne mixen like god til den egentlige punsjen, men en ganske tilsvarende. Bolle nr 2 ble laget for Ã¥ utgjevne den litt for gode smak i bolle 1. En flaske sitron gjorde denne bÃ¥de proppfull av C-vitamin og litt mindre fristende. Vi fikk satt opp «Bouncer-benken», som ble døpt og fylt opp med ansatte. «Magnus – 20 Ã¥r (Ã¥pent hus!!!)» ble klistra pÃ¥ et tre i Nedre Gule. Litt i tvil pÃ¥ om dette var sÃ¥ lurt egentlig. Ettersmakingen av punsjen gjorde denne avgjørelsen sÃ¥klart..
Som pÃ¥ de fleste fester kommer folkemassene i 8-9 tiden pÃ¥ kvelden. Eller kanskje en time senere for Ã¥ være helt presis. Noe litt mer underforstÃ¥tt var at festen hos meg ble et ettertraktet nachspiel for veldig mange. Det var med andre ord full fart hele natta helt til kl 6 pÃ¥ morgenen, da vi mÃ¥tte begynne Ã¥ kaste ut folket – de fleste ufrivillig forstÃ¥elig nok. Folk stod jo Ã¥ danset for fullt.
Enden p̴ visa ble lykkelig. Vel, kanskje ikke helt topp siden alle hadde proppet tallerkene sine bredfull med eksklusiv biffgryte fra mine spandable 1500kr til festen Рog selvsagt spiser de en biffbit, blir mett, og to kilogram mat ligger igjen p̴ tallerkenen som g̴r rett i dass. High five folks!
Punchbollen ble selvsagt snudd opp ned av visse folk.. Noen likte den så godt at de måtte tygge bollen selvsagt, så både glassbiter og punsj lå å gurglet i magen til enkelte den kvelden. Noen var til og med så overvektig at de knakk en planke på veranaen vår. No big deal uansett.
Ellers ble det stort sett spilt manuelt Get it On i andre etasjen, samt fortryllende gitarspill av en Solveig like ved. Førsteetasjen fikk en avdanket sofakrok for spyende randoms, trøtte og smalltalk. Dansegulvet ble stadig fliset opp, kjøkkenet for de mer spisende og mer opplagte, og dansegulvet og sofaen her for alle typer tilfeldige folk. Utgangsdøra ble plass for intriger og krangler som kunne siteres dagen etter av mine foreldre som hørte de fra soverommet like ved.
Ingenting ble stjålet eller ødelagt. (Wepphuu!) Jeg har og fått flere kommentarer om at jeg bør ha fest igjen. Men jeg avholder dette inntil videre..
Henry 20 år
Etter Ã¥ ha skjønt at det gÃ¥r ann Ã¥ ha en fet hjemmefest med alt for mye folk, fikk min barndomsvenn Henry MHz en tanke om Ã¥ gjøre det samme pÃ¥ sin 20-Ã¥rsdag uken derpÃ¥. Det ble mye flytt opp og ned av stoler, benker og skap som skulle inn og ut. Omsider stod ting ganske klart for Ã¥ proppe lokalet med folk – og folk ble det vel?
Magnus tryner i trappa og setter pÃ¥ Hits for Kids (av alle ting jeg fant) i øvre etasjen. Folketallet nærmer seg 50, og det nærmer seg masseutkastelse pÃ¥ festen – som jeg senere fÃ¥r høre om. For min del ble jeg ganske utkjørt etter mye wannabe-DJ fakter pÃ¥ et komplisert stueanlegg for Ã¥ fÃ¥ livet flyttet fra kjelleren og opp i første etasjen. Jeg hadde ogsÃ¥ fÃ¥tt høre halve livshistorien til en brutus som hadde gÃ¥tt pÃ¥ all slags type dop, men ble sÃ¥ torpedo imot doplangerne istedetfor – rett og slett fordi fikk han bedre samvittighet. Uheldigvis ble det ikke noe mat Henry(!) som jeg hadde foreslÃ¥tt, men langt mer liv ettersom tiden gikk.
Min kjære Ida og jeg bestemmer oss for Ã¥ hente noe musikk hjemmenifra, men blir utstoppet av lokale «fÃ¥-sjÃ¥-pÃ¥-ungdommen» folk som tilbyr Smørnøff og kremlikør. Vi ler ganske godt nÃ¥r det fortelles historier fra Gule 30-40 Ã¥r tilbake i tid, hvor min onkel Jørn fikk skylden for alle pÃ¥malte kyr og oppfylte gummistøvler med skit. En ganske god avrunding pÃ¥ kvelden for min del..
Hva som hende hos ungdommen i Bud, er for meg ennå ganske ukjent. Noen detaljer om at huset ble fullstendig tømt, og at min kjære Henry hadde tatt ny rekort i oppkast på to døgn var mine nyheter. hvem som var full nok til å dandere seg med stringtruser utover natten skal jeg heller ikke avsløre, Henry.
Fest hos Ida:
Dere kan jo tro hvor mange som tør komme når det allerede har vært fest hos to 20-åringer. Og dessverre kjenner så og si alle folka her hverandre godt. Jepp. Da kommer det mange mange folk. Rettere sagt kunne det kommet langt flere folk enn det det gjorde. Vi var raskt ute med å hysje rundt festen som selvsagt alle hadde hørt om, og håpte at det ikke ville bli så hysterisk som det så ut til. Mensann mensann..
Som tidligere var Bouncers fra Molde parat for krig. Men klarhodet som vi alle var, ble jo dette vanskelig ut pÃ¥ kvelden. I frykt for at det skal bli mer brÃ¥k rundt festen ønsker jeg ikke meddele hvor mange folk som kom – og hvor mange det kunne ha blitt. Alt i alt kan vi vel si at det ble «litt» for mye folk til Ã¥ ta hÃ¥nd om.
500W lyd og 1000W lys ble satt på den enorme verandaen som vi hadde store forhåpninger til. Dessverre ble det litt for kaldt, så mesteparten av festingen foregikk innenfor veggene. Ikke før mot slutten ble verandaen godt benyttet i Cha cha slide og rosa helikopter. Alt ble egentlig veldig morsomt. Enda verre ble bildene.
«I now let the vengeance fall upon you», for her kommer bildene..
Bildeserier
Grunnen? Festing, sex, tyveri, halsbetennelse, tentamen, pakker, selvangivelse og valget for hva jeg skal bli i framtiden.
Det er vanskelig å ta for seg noe spesifikt siden det har ballet seg opp så enormt med ting de siste 4-5 ukene. Våren er altså kommet. Og det er alltid ting jeg har lyst til å skrive om på bloggen fra det som skjer i livet. Det har vært veldig mange ting å gjøre i denne tiden, og jeg begynner å forstå meningen (og heldigvis bruken) av ordet prioritere. I dag er jeg (fortsatt) syk, og ønsker å være på norsktentamen som egentlig ble kjørt tirsdag. Jeg ser allerede at vokabularet suger passe bra, så dette kan bli hysterisk..
Jeg har vært et frivillig offer for tre store hjemmefester på rad de siste tre ukene, hvor folketall på 40-50 har (uheldigvis) vært tilfellene. Det har med andre ord gått en liten festbølge gjennom bygda og de har alle vært ute av kontroll. To av festene var jubileumfester for et par nydøpte 20-åringer, den tredje hos min kjære Ida. Det har vært en ganske tafatt uke, og det er lite som tyder på at ting skal roe seg fremover. Russetida banker på døra mi nå, og jeg vet rett og slett ikke om jeg er klar for den. Enda mindre for eksamen. Gufs..
Til alles forhÃ¥pninger og frusterasjon, sÃ¥ er mesteparten av festbildene gÃ¥tt i dass. (jaha?) Det er snakk om noen utrolig snodige mennesker som har samvittighet nok til Ã¥ ransake alt de finner i et tilfeldig festhus, og rive opp alt de finner av sminkebagger, baderomsskap ++. Vel, de har vært nøye i valgene av dyre parfymer og maskaraer de har knabbet. SÃ¥ helt tilfeldig valg av verdier har det jo ikke vært. Dette fÃ¥r meg virkelig til Ã¥ tenke over hvilken samvittighet slike folk har, og hvordan det er Ã¥ gni seg inn med maskara og parfyme som noen andre har brukt. Selv om jeg har forsøkt et torpedoskudd pÃ¥ de «gjerningsmennene» (tror du virkelig dette er mannfolk?) som trasket rundt med ei fastlÃ¥st veske under armen hele kvelden, har det altsÃ¥ ikke kommet noe ut av dette.
Over til det ene digitalkameraet så er dette et lite mysterium. I alle fall når det forsvinner midt på natten. Vi tror i hvert fall ikke det er noen bekjente som gjør slikt. Isåfall er det død og fordervelse over deg/dere.
Magnus 20 år
Festen ble blÃ¥st igang av Pingu, Cato og en rÃ¥vsau i halsbÃ¥nd (les:Kim) som stod pÃ¥ dørtrammen i totida med x antall Jegermeister, litt for mye Grandiz og et fat øl. Oppvarmingen var altsÃ¥ godt igang. Med glistet og forhÃ¥pningene klare, kastet vi oss over punsjoppskriftene som jeg sÃ¥ omhyggelig hadde samlet sammen. Jeg fulgte mixen til onkel Øyvind med likørmix, kalinka, juice og sprite, og forstod fort hvorfor folk dreper pÃ¥ fest for Ã¥ nÃ¥ fram til punsjbollen. Jeg har aldri smakt noe sÃ¥ deilig som det første glasset vi blandet. Ufattelig nok klarte vi ikke reprodusere denne mixen like god til den egentlige punsjen, men en ganske tilsvarende. Bolle nr 2 ble laget for Ã¥ utgjevne den litt for gode smak i bolle 1. En flaske sitron gjorde denne bÃ¥de proppfull av C-vitamin og litt mindre fristende. Vi fikk satt opp «Bouncer-benken», som ble døpt og fylt opp med ansatte. «Magnus – 20 Ã¥r (Ã¥pent hus!!!)» ble klistra pÃ¥ et tre i Nedre Gule. Litt i tvil pÃ¥ om dette var sÃ¥ lurt egentlig. Ettersmakingen av punsjen gjorde denne avgjørelsen sÃ¥klart..
Som pÃ¥ de fleste fester kommer folkemassene i 8-9 tiden pÃ¥ kvelden. Eller kanskje en time senere for Ã¥ være helt presis. Noe litt mer underforstÃ¥tt var at festen hos meg ble et ettertraktet nachspiel for veldig mange. Det var med andre ord full fart hele natta helt til kl 6 pÃ¥ morgenen, da vi mÃ¥tte begynne Ã¥ kaste ut folket – de fleste ufrivillig forstÃ¥elig nok. Folk stod jo Ã¥ danset for fullt.
Enden p̴ visa ble lykkelig. Vel, kanskje ikke helt topp siden alle hadde proppet tallerkene sine bredfull med eksklusiv biffgryte fra mine spandable 1500kr til festen Рog selvsagt spiser de en biffbit, blir mett, og to kilogram mat ligger igjen p̴ tallerkenen som g̴r rett i dass. High five folks!
Punchbollen ble selvsagt snudd opp ned av visse folk.. Noen likte den så godt at de måtte tygge bollen selvsagt, så både glassbiter og punsj lå å gurglet i magen til enkelte den kvelden. Noen var til og med så overvektig at de knakk en planke på veranaen vår. No big deal uansett.
Ellers ble det stort sett spilt manuelt Get it On i andre etasjen, samt fortryllende gitarspill av en Solveig like ved. Førsteetasjen fikk en avdanket sofakrok for spyende randoms, trøtte og smalltalk. Dansegulvet ble stadig fliset opp, kjøkkenet for de mer spisende og mer opplagte, og dansegulvet og sofaen her for alle typer tilfeldige folk. Utgangsdøra ble plass for intriger og krangler som kunne siteres dagen etter av mine foreldre som hørte de fra soverommet like ved.
Ingenting ble stjålet eller ødelagt. (Wepphuu!) Jeg har og fått flere kommentarer om at jeg bør ha fest igjen. Men jeg avholder dette inntil videre..
Henry 20 år
Etter Ã¥ ha skjønt at det gÃ¥r ann Ã¥ ha en fet hjemmefest med alt for mye folk, fikk min barndomsvenn Henry MHz en tanke om Ã¥ gjøre det samme pÃ¥ sin 20-Ã¥rsdag uken derpÃ¥. Det ble mye flytt opp og ned av stoler, benker og skap som skulle inn og ut. Omsider stod ting ganske klart for Ã¥ proppe lokalet med folk – og folk ble det vel?
Magnus tryner i trappa og setter pÃ¥ Hits for Kids (av alle ting jeg fant) i øvre etasjen. Folketallet nærmer seg 50, og det nærmer seg masseutkastelse pÃ¥ festen – som jeg senere fÃ¥r høre om. For min del ble jeg ganske utkjørt etter mye wannabe-DJ fakter pÃ¥ et komplisert stueanlegg for Ã¥ fÃ¥ livet flyttet fra kjelleren og opp i første etasjen. Jeg hadde ogsÃ¥ fÃ¥tt høre halve livshistorien til en brutus som hadde gÃ¥tt pÃ¥ all slags type dop, men ble sÃ¥ torpedo imot doplangerne istedetfor – rett og slett fordi fikk han bedre samvittighet. Uheldigvis ble det ikke noe mat Henry(!) som jeg hadde foreslÃ¥tt, men langt mer liv ettersom tiden gikk.
Min kjære Ida og jeg bestemmer oss for Ã¥ hente noe musikk hjemmenifra, men blir utstoppet av lokale «fÃ¥-sjÃ¥-pÃ¥-ungdommen» folk som tilbyr Smørnøff og kremlikør. Vi ler ganske godt nÃ¥r det fortelles historier fra Gule 30-40 Ã¥r tilbake i tid, hvor min onkel Jørn fikk skylden for alle pÃ¥malte kyr og oppfylte gummistøvler med skit. En ganske god avrunding pÃ¥ kvelden for min del..
Hva som hende hos ungdommen i Bud, er for meg ennå ganske ukjent. Noen detaljer om at huset ble fullstendig tømt, og at min kjære Henry hadde tatt ny rekort i oppkast på to døgn var mine nyheter. hvem som var full nok til å dandere seg med stringtruser utover natten skal jeg heller ikke avsløre, Henry.
Fest hos Ida:
Dere kan jo tro hvor mange som tør komme når det allerede har vært fest hos to 20-åringer. Og dessverre kjenner så og si alle folka her hverandre godt. Jepp. Da kommer det mange mange folk. Rettere sagt kunne det kommet langt flere folk enn det det gjorde. Vi var raskt ute med å hysje rundt festen som selvsagt alle hadde hørt om, og håpte at det ikke ville bli så hysterisk som det så ut til. Mensann mensann..
Som tidligere var Bouncers fra Molde parat for krig. Men klarhodet som vi alle var, ble jo dette vanskelig ut pÃ¥ kvelden. I frykt for at det skal bli mer brÃ¥k rundt festen ønsker jeg ikke meddele hvor mange folk som kom – og hvor mange det kunne ha blitt. Alt i alt kan vi vel si at det ble «litt» for mye folk til Ã¥ ta hÃ¥nd om.
500W lyd og 1000W lys ble satt på den enorme verandaen som vi hadde store forhåpninger til. Dessverre ble det litt for kaldt, så mesteparten av festingen foregikk innenfor veggene. Ikke før mot slutten ble verandaen godt benyttet i Cha cha slide og rosa helikopter. Alt ble egentlig veldig morsomt. Enda verre ble bildene.
«I now let the vengeance fall upon you», for her kommer bildene..
Bildeserier
Det er onsdag formiddag, jeg er trøtt, og har ennå ikke skrevet et ord eller lagt ut et eneste bilde fra 20årsjubileet mitt fra lørdagen. Jeg sitter for meg selv på biblioteket på min vidregående skole og venter på et kamera med bilder i fra festen. Jeg vil gjøre matematikk lekser siden jeg ligger et stykke bak resten av 3MX flokken. Likevel, 3MX er det faget som gjør meg mest søvnig i timene. Dette er hvorfor jeg sover og resten av klassen jobber som hamstere: