Borat

Det er virkelig umulig å klare å beskrive disse filmene. Filmene har fått alt fra enere til seksere hos alle mulige medier. De setter mennesker i så fullstendig pinlige situasjoner at folk flest ikke vet hva de skal gjøre. For å ikke snakke om meg selv som publikum. Man ser til slutt ikke filmen fordi den er underholdene, men får å se hvor mange mennesker Bruno eller Borat klarer å drite på leggen. Det blir lagt sterk vekt på å vri all moral og etikk så fullstendig på trynet som det går an i den vestlige og midtøstlige kulturen. For å ikke snakke om at man peker ut bestemte ekstremistiske sosiale grupper i USA, som stort sett er det underliggende med hele filmen. Alt ifra konvertering til hetrofili til maskulin Wrestling blir dretet ut på de mest hensynsløse måter. Dette er grupper som i USA blir stort sett sosialt akseptert da kulturen består stort sett det amerikanske idealet eller fra religiøs fanatisme – om jeg tør bruke det ordet.

Brå¼no

Det som er overraskende i begge filmene er amerikaneres tendenser til å holde beinhardt på det de står for. Uansett hvor radikalt Bruno eller Borat går inn for å møte disse menneskene, så holder de maska og vrenger seg aldri ut i latter eller raseri for det som kommer i mot dem. Eller hvor satt ut publikumet av disse menneskene blir for øvrig. Det er nettopp her at alt annet Brå¼no og Borat blir interessant i filmen, siden den klare hensikten er å få mest mulige blitt fra disse folkene.

Filmene er jo selvsagt en håning av radikalene i den vestlige kulturen vi har bygd oss opp i dag, for the most part..