For en del uker tilbake ble jeg, faktisk, fysisk presset til å integrere personalia inn i et ukjent men tydeligvis veldig så populært nettsted – nettby.no. I noen uker hang jeg ikke helt med i hva som var så spennende med dette stedet, inntil jeg fant ut hva det egentlig skulle brukes til og hvilken sosial magnet man kan utvikle seg til ved å bli kjent med floden av folk her inne. Har egentlig litt fordommer for bruk av slike treffesteder hvor både personalia og sensitiv informasjon ofte blir lagt ut, både fra hva jeg hører og leser. Tror å ha lagd meg en og annen «blink» for en stund tilbake som aldri ble brukt faktisk..

Uansett, poenget med nettby er nettopp poeng. Du fristes inn i en tilværelse av tvungen sosial kontakt med andre brukere, for å skubbe det litt på kanten. Om du først allerede har vært så dum og lagd en bruker, er det vanskelig å slippe denne når man har bekjente inne som simpelt hen «skriker» etter å bli venn med deg. Derifra er det bare en vei.. Senke din sosiale status ved å være passiv eller godkjenne vennskapet som du ofte ikke har så mye erfaring med. Derfor er ofte veien folk går enkel. «Er du vennen min du da?» Du blir en tvangsskribent som må beskrive personen på den mest positive måte samtidig som vil så gjerne være kritisk og bringe fram i lyset dine subjektive synspunkter. Det oppstår derfor et psykotisk stress hver gang man skal skrive de perfekte linjene for en venn i nettby, som igjen resultater i at dette nettstedet blir overloadet pga den enorme bruken døgnet rundt av omtrent 350 000 nordmenn som leker sosiale cyberkaniner dag ut og dag inn.

Men hva har jeg så og si for dette nettstedet da? Jo… nettopp det at jeg har opplevd den verste fjortiss-awakening som har blitt gjort på ikke mindre enn 5 år siden! Period!