Bloggen kan vel snart erklæres død? Det er mai måned og jeg er russ. Såpass forstår folk. Det er snart eksamen og det er flere titalls poster jeg har liggende her som ikke er kommet ut. Derimot sprakk bobla mi i norsktimen i dag mandag morgen 5.mai, og jeg fikk revet løs en post imellom alt arbeidet her.

Hva i huleste er det med norsk og sin konservative tilknytning til litteraturhistorie? Hvorfor sitter jeg på allmenn påbygging med over 10 fullstendig unyttige timer i uka med norsk som jeg aldri vil benytte meg av i livet? Jeg fikk selv høre fra min kjære Hatle i dag at litteraturforskere har så lite å gjøre på for tiden at de må grave seg inn i privatlivet til tidligere forfattere fra 1960-årene. De har «analysert» folkene opp og ned på det grundigste, for å så forsøke å systematisere denne forfattersuppa til å bli norsk skolepensum i år 2008. Wow. Imponerende. Jeg kan altså skrive meg inn i Norges litteraturpensum om jeg er like radikal som Hans Jæger og hans «drep deg selv» Bohembud fra 1900-tallet. Disse gav ham fengsel, arrestasjon, bot og mer. Likevel, det er jo verdt prisen for at jeg skal bli lest om 50 eller 100 år senere av alle norskelever ved norsk videregående skole. Ey! Hvorfor har jeg ikke tenkt tanken før?

Hvor mange er det som er litteraturforsker her i landet? 3? 5? Kanskje en 10-20 stk om vi er heldige. Disse skal med andre ord bestemme norskfagets pensum til punkt og prikke. Og de forsøker desperat å presse en rekke forfattere og litterære retninger inn i et system som egentlig ikke finnes. De forsøker bare – for å få det til å se «oversiktlig ut» for en ungdom som egentlig kunne lært seg langt mer nyttige ting her i livet enn måtte være utdannet litteraturforsker, for det er jo det vi blir, sant? Vi analyserer jo side opp og side ned av ting som allerede er blitt analysert av de «utdannede» litteraturforskerne. Hvilken nytte!

Her har vi ett av problemene: Alf Prøysen representerte «sosiallyrikken». Punktum. Ingen andre. Selv om det er en av de «dominerende» litterære retningene på 1940-tallet så var det nå pokker bare en liten outsider av en forfatter som har blitt oppblåst til en hel litterær retning. Har litteraturforskere virkelig så ufattelig lite å gjøre for tiden? «Ja», sier Bjarne Hatle. I alle fall når de ikke har mer å gjøre enn å grave seg inn på privatlivet til de forskjellige forfatterne. Litteraturforsker må virkelig være en godt betalt jobb?

Jeg har vært pÃ¥ tanken om Ã¥ skrive om dette før, men det har dessverre ikke gÃ¥tt sÃ¥ langt at fritiden har gitt meg muligheten. Derimot vil jeg meddele at jeg det ble 5+ i karakter pÃ¥ tentamen hovedmÃ¥l, hvor jeg nettopp slakter norsk litteraturhistorie pÃ¥ det groveste. Endelig er det noen som forstÃ¥r min ironiske ros av fagen «Norsk» pÃ¥ skoleplanen!