Hva er det mest nyttige du lærer?
torsdag, juni 3rd, 2010
Hva trenger du å vite?
Jeg stiller meg dette spørsmålet hele tiden. Så og si hver dag jeg har dratt på skolen hele livet mitt for å finne en god motivasjon for at jeg sitter her i det hele tatt. Jeg har merket det blir vanskeligere med tiden. Den glødende NTNU-følelsen som bygde seg opp gjennom Teknostart og fadderperioden har blitt ganske svekket med intensive øvinger og obligatoriske oppgaver med deadline som stort sett hele semesteret består av. Jeg anser egentlig eksamensperioden som et «pusterom». Det er her man virkelig lærer seg det en har gjennomgått hele semesteret. Man plasserer utledninger, formler og forklaringer på fenomener og problemer man blir møtt med i boken på en logisk og god måte. Man kan endelig sitte på lesesalen med Aha-opplevelser og virkelig kose seg med hvilke legeringer og sammensetninger som skal til for å lage et spesifikt materiale. Og det beste og kanskje mest motivasjonsrike man kommer bort i er når en endelig får satt teorien ut i praksis – noe jeg dessverre ennå ikke har fått så mye glede av ennå. Så hva er det mest nyttige jeg har hatt på skolen og utdanningen min så langt? Det har kokt ned til stort sett ett fag av pur enestående nytte.
Kjemi
Matematikk også, men det mest anvendbare herifra lærte vi 1.året på VGS eller i ungdomsskolen og jeg møter ikke daglig på problemer som krevet høyere matematikk enn dette. Addisjon og subtraksjon, derivasjon og ganging er bokstavelig talt fantastiske verktøy. Disse bruker vi ennå på den mest enkle form på universitetet i omtrent alle emner. Jeg vil egentlig gå så langt som å si at et generelt menneske har oppnådd et fantastisk utgangspunkt om man behersker de fire forskjellige verktøyene på den måten man gjør i dag. Med generell trigonometri på toppen med sinus, cosinus og tangens så kan man lære seg så og si alt innen høyere utdanning. Nå ble det mye matematikkprat, men jeg synes det var viktig å få med.
Men som allerede nevnt, kjemi er antagelig det fagområdet man har mest mulig nytte ut av med tanke på hvor lite man lærer om det. Altså læring per tidsenhet. Jeg klarer virkelig ikke begrense meg til hvor mye man kan relatere kjemi til her i verden. Bare skru på TV’en din og se en reklame med alle kosmetiske produkter eller klimakriser i hytt og pine. Alt kan forklares ved hjelp av kjemi. Og ikke mindre enn at jeg har blitt gledelig opplyst om hvor mange mol-enheter vann som går vekk i å drikke en øl, og at alkohol blir omdannet til eddiksyre og metanol til maursyre m.m. Samt det store halvbesvarte spørsmålet i hvor skadelig egentlig alkohol er imot kroppen, og i hvilke mengder kroppen klarer å håndtere denne giften. Vi hører alle om hvor usunt det er å drikke alkohol og hvor stygg statistikken er på dette (spesielt for studentlivet). Vi blir informert om at vi er i «risikogruppen», men for hva? Det er det ikke mange som direkte vet, og det finnes ikke noe virkelig godt svar da dette varierer individuelt. En forklaring kan godt være ulykkesstatistikken ved alkoholinntak, men rent biologisk sett dør verken hjerneceller eller organer ut ved moderate konsum av etanol. Muskelmassen kan brytes ned da testosteronproduktsjonen reduseres kraftig. Dette er ting jeg leser akkurat nå, og som er fakta alkoholhysterikerne fra MOT og diverse origanisasjoner ikke informerer tilstrekkelig om. (etter mitt perspektiv i så fall)
Kjemi er helt enestående. Bare se på alle materialer du har i rundt deg som kanskje stort sett er laget av polyetylen (brusflasker, plastikkskiver, knapper osv) og metaller som i det kromlegerte bestikket du har eller lysarmaturen. Det fleste produkter man har i rundt seg om dagen er direkte eller indirekte organisk kjemi – noe jeg dessverre ikke kommer til å lære så voldsomt mye om på materialteknologi. Uansett. Bare gleden av å ha vært på skolen og gå turen hjem og se på forskjellige materialer og ting i rundt seg for å vite at det SiO2 forbindelser i grusen (C-H2)x forbindelser i plastikkdekselet på mobilen og celluloseproduksjon og «CO2-rensing» i trærne i rundt deg. Hvilken nyttefølelse er det vel ikke i å kunne visualisere seg og forklare verden i rundt seg på en slik direkte måte?
INGEN andre fag eller emner gjør dette i like stor grad
Hva trenger du å vite?
Jeg stiller meg dette spørsmålet hele tiden. Så og si hver dag jeg har dratt på skolen hele livet mitt for å finne en god motivasjon for at jeg sitter her i det hele tatt. Jeg har merket det blir vanskeligere med tiden. Den glødende NTNU-følelsen som bygde seg opp gjennom Teknostart og fadderperioden har blitt ganske svekket med intensive øvinger og obligatoriske oppgaver med deadline som stort sett hele semesteret består av. Jeg anser egentlig eksamensperioden som et «pusterom». Det er her man virkelig lærer seg det en har gjennomgått hele semesteret. Man plasserer utledninger, formler og forklaringer på fenomener og problemer man blir møtt med i boken på en logisk og god måte. Man kan endelig sitte på lesesalen med Aha-opplevelser og virkelig kose seg med hvilke legeringer og sammensetninger som skal til for å lage et spesifikt materiale. Og det beste og kanskje mest motivasjonsrike man kommer bort i er når en endelig får satt teorien ut i praksis – noe jeg dessverre ennå ikke har fått så mye glede av ennå. Så hva er det mest nyttige jeg har hatt på skolen og utdanningen min så langt? Det har kokt ned til stort sett ett fag av pur enestående nytte.
Kjemi
Matematikk også, men det mest anvendbare herifra lærte vi 1.året på VGS eller i ungdomsskolen og jeg møter ikke daglig på problemer som krevet høyere matematikk enn dette. Addisjon og subtraksjon, derivasjon og ganging er bokstavelig talt fantastiske verktøy. Disse bruker vi ennå på den mest enkle form på universitetet i omtrent alle emner. Jeg vil egentlig gå så langt som å si at et generelt menneske har oppnådd et fantastisk utgangspunkt om man behersker de fire forskjellige verktøyene på den måten man gjør i dag. Med generell trigonometri på toppen med sinus, cosinus og tangens så kan man lære seg så og si alt innen høyere utdanning. Nå ble det mye matematikkprat, men jeg synes det var viktig å få med.
Men som allerede nevnt, kjemi er antagelig det fagområdet man har mest mulig nytte ut av med tanke på hvor lite man lærer om det. Altså læring per tidsenhet. Jeg klarer virkelig ikke begrense meg til hvor mye man kan relatere kjemi til her i verden. Bare skru på TV’en din og se en reklame med alle kosmetiske produkter eller klimakriser i hytt og pine. Alt kan forklares ved hjelp av kjemi. Og ikke mindre enn at jeg har blitt gledelig opplyst om hvor mange mol-enheter vann som går vekk i å drikke en øl, og at alkohol blir omdannet til eddiksyre og metanol til maursyre m.m. Samt det store halvbesvarte spørsmålet i hvor skadelig egentlig alkohol er imot kroppen, og i hvilke mengder kroppen klarer å håndtere denne giften. Vi hører alle om hvor usunt det er å drikke alkohol og hvor stygg statistikken er på dette (spesielt for studentlivet). Vi blir informert om at vi er i «risikogruppen», men for hva? Det er det ikke mange som direkte vet, og det finnes ikke noe virkelig godt svar da dette varierer individuelt. En forklaring kan godt være ulykkesstatistikken ved alkoholinntak, men rent biologisk sett dør verken hjerneceller eller organer ut ved moderate konsum av etanol. Muskelmassen kan brytes ned da testosteronproduktsjonen reduseres kraftig. Dette er ting jeg leser akkurat nå, og som er fakta alkoholhysterikerne fra MOT og diverse origanisasjoner ikke informerer tilstrekkelig om. (etter mitt perspektiv i så fall)
Kjemi er helt enestående. Bare se på alle materialer du har i rundt deg som kanskje stort sett er laget av polyetylen (brusflasker, plastikkskiver, knapper osv) og metaller som i det kromlegerte bestikket du har eller lysarmaturen. Det fleste produkter man har i rundt seg om dagen er direkte eller indirekte organisk kjemi – noe jeg dessverre ikke kommer til å lære så voldsomt mye om på materialteknologi. Uansett. Bare gleden av å ha vært på skolen og gå turen hjem og se på forskjellige materialer og ting i rundt seg for å vite at det SiO2 forbindelser i grusen (C-H2)x forbindelser i plastikkdekselet på mobilen og celluloseproduksjon og «CO2-rensing» i trærne i rundt deg. Hvilken nyttefølelse er det vel ikke i å kunne visualisere seg og forklare verden i rundt seg på en slik direkte måte?
INGEN andre fag eller emner gjør dette i like stor grad
