Hva er det mest nyttige du lærer?
torsdag, juni 3rd, 2010
Hva trenger du å vite?
Jeg stiller meg dette spørsmÃ¥let hele tiden. SÃ¥ og si hver dag jeg har dratt pÃ¥ skolen hele livet mitt for Ã¥ finne en god motivasjon for at jeg sitter her i det hele tatt. Jeg har merket det blir vanskeligere med tiden. Den glødende NTNU-følelsen som bygde seg opp gjennom Teknostart og fadderperioden har blitt ganske svekket med intensive øvinger og obligatoriske oppgaver med deadline som stort sett hele semesteret bestÃ¥r av. Jeg anser egentlig eksamensperioden som et «pusterom». Det er her man virkelig lærer seg det en har gjennomgÃ¥tt hele semesteret. Man plasserer utledninger, formler og forklaringer pÃ¥ fenomener og problemer man blir møtt med i boken pÃ¥ en logisk og god mÃ¥te. Man kan endelig sitte pÃ¥ lesesalen med Aha-opplevelser og virkelig kose seg med hvilke legeringer og sammensetninger som skal til for Ã¥ lage et spesifikt materiale. Og det beste og kanskje mest motivasjonsrike man kommer bort i er nÃ¥r en endelig fÃ¥r satt teorien ut i praksis – noe jeg dessverre ennÃ¥ ikke har fÃ¥tt sÃ¥ mye glede av ennÃ¥. SÃ¥ hva er det mest nyttige jeg har hatt pÃ¥ skolen og utdanningen min sÃ¥ langt? Det har kokt ned til stort sett ett fag av pur enestÃ¥ende nytte.
Kjemi
Matematikk også, men det mest anvendbare herifra lærte vi 1.året på VGS eller i ungdomsskolen og jeg møter ikke daglig på problemer som krevet høyere matematikk enn dette. Addisjon og subtraksjon, derivasjon og ganging er bokstavelig talt fantastiske verktøy. Disse bruker vi ennå på den mest enkle form på universitetet i omtrent alle emner. Jeg vil egentlig gå så langt som å si at et generelt menneske har oppnådd et fantastisk utgangspunkt om man behersker de fire forskjellige verktøyene på den måten man gjør i dag. Med generell trigonometri på toppen med sinus, cosinus og tangens så kan man lære seg så og si alt innen høyere utdanning. Nå ble det mye matematikkprat, men jeg synes det var viktig å få med.
Men som allerede nevnt, kjemi er antagelig det fagomrÃ¥det man har mest mulig nytte ut av med tanke pÃ¥ hvor lite man lærer om det. AltsÃ¥ læring per tidsenhet. Jeg klarer virkelig ikke begrense meg til hvor mye man kan relatere kjemi til her i verden. Bare skru pÃ¥ TV’en din og se en reklame med alle kosmetiske produkter eller klimakriser i hytt og pine. Alt kan forklares ved hjelp av kjemi. Og ikke mindre enn at jeg har blitt gledelig opplyst om hvor mange mol-enheter vann som gÃ¥r vekk i Ã¥ drikke en øl, og at alkohol blir omdannet til eddiksyre og metanol til maursyre m.m. Samt det store halvbesvarte spørsmÃ¥let i hvor skadelig egentlig alkohol er imot kroppen, og i hvilke mengder kroppen klarer Ã¥ hÃ¥ndtere denne giften. Vi hører alle om hvor usunt det er Ã¥ drikke alkohol og hvor stygg statistikken er pÃ¥ dette (spesielt for studentlivet). Vi blir informert om at vi er i «risikogruppen», men for hva? Det er det ikke mange som direkte vet, og det finnes ikke noe virkelig godt svar da dette varierer individuelt. En forklaring kan godt være ulykkesstatistikken ved alkoholinntak, men rent biologisk sett dør verken hjerneceller eller organer ut ved moderate konsum av etanol. Muskelmassen kan brytes ned da testosteronproduktsjonen reduseres kraftig. Dette er ting jeg leser akkurat nÃ¥, og som er fakta alkoholhysterikerne fra MOT og diverse origanisasjoner ikke informerer tilstrekkelig om. (etter mitt perspektiv i sÃ¥ fall)
Kjemi er helt enestÃ¥ende. Bare se pÃ¥ alle materialer du har i rundt deg som kanskje stort sett er laget av polyetylen (brusflasker, plastikkskiver, knapper osv) og metaller som i det kromlegerte bestikket du har eller lysarmaturen. Det fleste produkter man har i rundt seg om dagen er direkte eller indirekte organisk kjemi – noe jeg dessverre ikke kommer til Ã¥ lære sÃ¥ voldsomt mye om pÃ¥ materialteknologi. Uansett. Bare gleden av Ã¥ ha vært pÃ¥ skolen og gÃ¥ turen hjem og se pÃ¥ forskjellige materialer og ting i rundt seg for Ã¥ vite at det SiO2 forbindelser i grusen (C-H2)x forbindelser i plastikkdekselet pÃ¥ mobilen og celluloseproduksjon og «CO2-rensing» i trærne i rundt deg. Hvilken nyttefølelse er det vel ikke i Ã¥ kunne visualisere seg og forklare verden i rundt seg pÃ¥ en slik direkte mÃ¥te?
INGEN andre fag eller emner gjør dette i like stor grad
Hva trenger du å vite?
Jeg stiller meg dette spørsmÃ¥let hele tiden. SÃ¥ og si hver dag jeg har dratt pÃ¥ skolen hele livet mitt for Ã¥ finne en god motivasjon for at jeg sitter her i det hele tatt. Jeg har merket det blir vanskeligere med tiden. Den glødende NTNU-følelsen som bygde seg opp gjennom Teknostart og fadderperioden har blitt ganske svekket med intensive øvinger og obligatoriske oppgaver med deadline som stort sett hele semesteret bestÃ¥r av. Jeg anser egentlig eksamensperioden som et «pusterom». Det er her man virkelig lærer seg det en har gjennomgÃ¥tt hele semesteret. Man plasserer utledninger, formler og forklaringer pÃ¥ fenomener og problemer man blir møtt med i boken pÃ¥ en logisk og god mÃ¥te. Man kan endelig sitte pÃ¥ lesesalen med Aha-opplevelser og virkelig kose seg med hvilke legeringer og sammensetninger som skal til for Ã¥ lage et spesifikt materiale. Og det beste og kanskje mest motivasjonsrike man kommer bort i er nÃ¥r en endelig fÃ¥r satt teorien ut i praksis – noe jeg dessverre ennÃ¥ ikke har fÃ¥tt sÃ¥ mye glede av ennÃ¥. SÃ¥ hva er det mest nyttige jeg har hatt pÃ¥ skolen og utdanningen min sÃ¥ langt? Det har kokt ned til stort sett ett fag av pur enestÃ¥ende nytte.
Kjemi
Matematikk også, men det mest anvendbare herifra lærte vi 1.året på VGS eller i ungdomsskolen og jeg møter ikke daglig på problemer som krevet høyere matematikk enn dette. Addisjon og subtraksjon, derivasjon og ganging er bokstavelig talt fantastiske verktøy. Disse bruker vi ennå på den mest enkle form på universitetet i omtrent alle emner. Jeg vil egentlig gå så langt som å si at et generelt menneske har oppnådd et fantastisk utgangspunkt om man behersker de fire forskjellige verktøyene på den måten man gjør i dag. Med generell trigonometri på toppen med sinus, cosinus og tangens så kan man lære seg så og si alt innen høyere utdanning. Nå ble det mye matematikkprat, men jeg synes det var viktig å få med.
Men som allerede nevnt, kjemi er antagelig det fagomrÃ¥det man har mest mulig nytte ut av med tanke pÃ¥ hvor lite man lærer om det. AltsÃ¥ læring per tidsenhet. Jeg klarer virkelig ikke begrense meg til hvor mye man kan relatere kjemi til her i verden. Bare skru pÃ¥ TV’en din og se en reklame med alle kosmetiske produkter eller klimakriser i hytt og pine. Alt kan forklares ved hjelp av kjemi. Og ikke mindre enn at jeg har blitt gledelig opplyst om hvor mange mol-enheter vann som gÃ¥r vekk i Ã¥ drikke en øl, og at alkohol blir omdannet til eddiksyre og metanol til maursyre m.m. Samt det store halvbesvarte spørsmÃ¥let i hvor skadelig egentlig alkohol er imot kroppen, og i hvilke mengder kroppen klarer Ã¥ hÃ¥ndtere denne giften. Vi hører alle om hvor usunt det er Ã¥ drikke alkohol og hvor stygg statistikken er pÃ¥ dette (spesielt for studentlivet). Vi blir informert om at vi er i «risikogruppen», men for hva? Det er det ikke mange som direkte vet, og det finnes ikke noe virkelig godt svar da dette varierer individuelt. En forklaring kan godt være ulykkesstatistikken ved alkoholinntak, men rent biologisk sett dør verken hjerneceller eller organer ut ved moderate konsum av etanol. Muskelmassen kan brytes ned da testosteronproduktsjonen reduseres kraftig. Dette er ting jeg leser akkurat nÃ¥, og som er fakta alkoholhysterikerne fra MOT og diverse origanisasjoner ikke informerer tilstrekkelig om. (etter mitt perspektiv i sÃ¥ fall)
Kjemi er helt enestÃ¥ende. Bare se pÃ¥ alle materialer du har i rundt deg som kanskje stort sett er laget av polyetylen (brusflasker, plastikkskiver, knapper osv) og metaller som i det kromlegerte bestikket du har eller lysarmaturen. Det fleste produkter man har i rundt seg om dagen er direkte eller indirekte organisk kjemi – noe jeg dessverre ikke kommer til Ã¥ lære sÃ¥ voldsomt mye om pÃ¥ materialteknologi. Uansett. Bare gleden av Ã¥ ha vært pÃ¥ skolen og gÃ¥ turen hjem og se pÃ¥ forskjellige materialer og ting i rundt seg for Ã¥ vite at det SiO2 forbindelser i grusen (C-H2)x forbindelser i plastikkdekselet pÃ¥ mobilen og celluloseproduksjon og «CO2-rensing» i trærne i rundt deg. Hvilken nyttefølelse er det vel ikke i Ã¥ kunne visualisere seg og forklare verden i rundt seg pÃ¥ en slik direkte mÃ¥te?
INGEN andre fag eller emner gjør dette i like stor grad
