h1

Når sympati tar overhånd

august 3rd, 2011

Det er en grotesk hendelse som Norge har vært vitne til for litt over to uker siden, og det er vanskelig Ã¥ beskrive med ord hva man tenker nÃ¥r en hører hvor mange mennesker som er drept. Jeg var sjokkert nok nÃ¥r jeg fikk høre det kunne være 20-30 mennesker drept pÃ¥ Utøya fredag kveld over nyhetene. Du fÃ¥r et bilde av hvor mange enkeltmennesker som faktisk har mistet livet og hvor mange som lider av dette og danner deg et visst perspektiv pÃ¥ hvordan denne gale mannen har herjet rundt pÃ¥ Utøya. NÃ¥r en hører at tallet er langt over 80 dagen etter… Det er sÃ¥ absurde tall at en ikke har sanser til Ã¥ fatte hvor grotesk noe slikt er overhodet. NÃ¥r det i tillegg er en etnisk norsk enkeltmann som har utført hele aksjonen har ikke folk flest noen umiddelbar oppfatning av hva som burde vært gjort eller som bør iverksettes fordi dette er bare et sykt enkelttilfelle av en psykotisk nordmann som vi egentlig ikke kan beskytte oss for pÃ¥ noen god mÃ¥te.. Folk blir stille og (heldigvis) bringer Jens Stoltenberg budskapet som er alt annet enn aggressiv forebygging eller jakt etter terror. De som turte Ã¥ kalle seg terroreksperter pÃ¥ NRK og TV generelt ønsker Ã¥ lede skyldspørsmÃ¥let rett mot Al-Quaida veldig kort til etter at bombem var detonert. Bare tenk hvordan intens situasjonen ville vært om det hadde vært Al-Quaida eller en innvandrer fra Oslo som virkelig var synderen, og hvilke politiske og etniske konflikter som ville herjet hverdagen nÃ¥.

En ting som er det trist Ã¥ se at mange mennesker mister hodet helt i slike situasjoner – og andre som ikke gjør det drar seg nytten av det. PÃ¥ Facebook opplevde jeg oppretting av alle slags mulige «tenn-lys» grupper bare et kvarter etter at nyheten først hadde kommet ut i media – lenge før det var sagt at det var omkomne mennesker i bombingen i det hele tatt. Hvorfor…? Jo, mennesker vet at nÃ¥ har de sjansen til Ã¥ danne store sosiale grupper som de selv kan administrere for de vet at dette er noe veldig mange vil lett melde seg inn i. Nettopp for Ã¥ vise «medfølelse» til de pÃ¥rørende som de ikke en gang vet hvem er  – eller for for omkomne som ennÃ¥ ikke finnes…? Jeg har lest intervju med administratorene i disse gruppene hvor de selv har fortalt at det er horder med andre maktsyke mennesker som ønsker Ã¥ styre disse gruppene. En gruppe gikk langt over 500.000 innmeldte pÃ¥ fÃ¥ timer og har gradvis vokst seg opp til nummer jeg nÃ¥ ikke kjenner til. Heldigvis tror jeg ikke de største gruppene ble styrt av idioter, men mange av de har nÃ¥ forsvunnet da de har fÃ¥tt enorm oppmerksomhet bÃ¥de i media og av folk flest.

En annen ting er at store mengder mennesker blir voldsomt religiøse i slike krisesituasjoner. NÃ¥ har jeg skrevet tidligere at jeg har startet pÃ¥ en bok av Richard Dawkins, God Delusion. Denne tar for seg ganske detaljert fram med teorier og argumentasjon for hvorfor religion er en stor del av menneskers liv – hvor de fleste sitatene er fra andre enn Dawkins selv. Du blir ganske vÃ¥ken og skeptisk pÃ¥ en positiv mÃ¥te av Ã¥ lese en slik bok – dvs ikke bare kritisk til religion eksplisitt men alt mulig annet du hører og lærer bÃ¥de pÃ¥ skole og av andre mennesker. Du har mer lyst til Ã¥ ta samme jobb som folk i Jehovas Vitne for Ã¥ banke pÃ¥ alle dører og misjonere om Ã¥ være kritisk og fÃ¥ opp øynene for alt en hører og tror pÃ¥. Selv mye av universitetet fungerer slikt da det er mye pensum som har blitt utredet pÃ¥ mÃ¥ter vi virkelig ikke har tid til Ã¥ forstÃ¥ – og ofte ikke behøver Ã¥ forstÃ¥, men som vi vil dra nytte av videre i ingeniørutdannelsen. NÃ¥ vil jeg ikke snakke meg helt sveiseblind pÃ¥ ateisme og skeptisisme, men bare poengtere ironien med at uante mengder mennesker blir religiøst troende ved slike hendelser, og som ledes og styres i stor grad av prester og forskjellige religiøse sekter rundt om i landet som gjør at de fÃ¥r en tilreisning som de vet Ã¥ dra nytte av nÃ¥r folk hverken kan forstÃ¥ eller finne mening i hvorfor slike massakre skjer.

En siste ting er at folk har meldt seg i hytt Ã¥ pine inn i AUF uten at de har vist noe som helst stort engasjement for Arbeiderpartiet eller politikk før i livet pÃ¥ noen spesiell mÃ¥te. Andre pÃ¥stÃ¥r vi er helt fantastisk og enestÃ¥ende siden vi ikke gÃ¥r til «krig mot terror» pÃ¥ grunn av denne ene enkeltpersonens handlinger, og sammenligner Jens Stoltenberg som en helgen versus George W. Bush og 9/11..  Jeg kan fortsette med flere, men jeg tror lesere tar hintet om at folk tenker ikke tenker rasjonelt lenger nÃ¥r de avgjør og skriver slike ting. Nettaviser som VG og Dagbladet har jeg ikke engang orket Ã¥ kommentere da friske folk vet hvordan disse spiser agurknytt under slike krisesituasjoner..

Det er viktig at mennesker viser kjærlighet og omsorg for hverandre i slike tider, men det gjør også mange mennesker blind for hvem som faktisk kommer og holder dem rundt skulderen, eller hva de tar del av på Facebook eller Internett generelt. Folk får utrolig lyst til å kommentere i avsky over slike handlinger da det bygger opp intense følelser i oss alle. Derfor må folk også kunne puste ut og tenke over hva de egentlig gjør og sier så de ikke gjør noe de angrer.

UPDATE: I ettertid ser jeg nå at ABB får all den oppmerksomheten han ønsker i media, og på et tragisk vis har han klart akkurat det han ønsket med å spre sin propaganda og inspirere galskap til alle andre ensomme forskrudde mennesker som måtte være der ute. Jeg har tenkt mange ganger på hva som ville vært det beste å gjøre med en slik person. Til nå har jeg ikke hørt noe bedre enn hva min søster wallet på Facebook: Hvorfor ikke sende denne søpla til røde Nord Korea?

 

Skriv en kommentar