Det er en grotesk hendelse som Norge har vært vitne til for litt over to uker siden, og det er vanskelig å beskrive med ord hva man tenker når en hører hvor mange mennesker som er drept. Jeg var sjokkert nok når jeg fikk høre det kunne være 20-30 mennesker drept på Utøya fredag kveld over nyhetene. Du får et bilde av hvor mange enkeltmennesker som faktisk har mistet livet og hvor mange som lider av dette og danner deg et visst perspektiv på hvordan denne gale mannen har herjet rundt på Utøya. Når en hører at tallet er langt over 80 dagen etter… Det er så absurde tall at en ikke har sanser til å fatte hvor grotesk noe slikt er overhodet. Når det i tillegg er en etnisk norsk enkeltmann som har utført hele aksjonen har ikke folk flest noen umiddelbar oppfatning av hva som burde vært gjort eller som bør iverksettes fordi dette er bare et sykt enkelttilfelle av en psykotisk nordmann som vi egentlig ikke kan beskytte oss for på noen god måte.. Folk blir stille og (heldigvis) bringer Jens Stoltenberg budskapet som er alt annet enn aggressiv forebygging eller jakt etter terror. De som turte å kalle seg terroreksperter på NRK og TV generelt ønsker å lede skyldspørsmålet rett mot Al-Quaida veldig kort til etter at bombem var detonert. Bare tenk hvordan intens situasjonen ville vært om det hadde vært Al-Quaida eller en innvandrer fra Oslo som virkelig var synderen, og hvilke politiske og etniske konflikter som ville herjet hverdagen nå.

En ting som er det trist å se at mange mennesker mister hodet helt i slike situasjoner – og andre som ikke gjør det drar seg nytten av det. På Facebook opplevde jeg oppretting av alle slags mulige «tenn-lys» grupper bare et kvarter etter at nyheten først hadde kommet ut i media – lenge før det var sagt at det var omkomne mennesker i bombingen i det hele tatt. Hvorfor…? Jo, mennesker vet at nå har de sjansen til å danne store sosiale grupper som de selv kan administrere for de vet at dette er noe veldig mange vil lett melde seg inn i. Nettopp for å vise «medfølelse» til de pårørende som de ikke en gang vet hvem er  – eller for for omkomne som ennå ikke finnes…? Jeg har lest intervju med administratorene i disse gruppene hvor de selv har fortalt at det er horder med andre maktsyke mennesker som ønsker å styre disse gruppene. En gruppe gikk langt over 500.000 innmeldte på få timer og har gradvis vokst seg opp til nummer jeg nå ikke kjenner til. Heldigvis tror jeg ikke de største gruppene ble styrt av idioter, men mange av de har nå forsvunnet da de har fått enorm oppmerksomhet både i media og av folk flest.

En annen ting er at store mengder mennesker blir voldsomt religiøse i slike krisesituasjoner. Nå har jeg skrevet tidligere at jeg har startet på en bok av Richard Dawkins, God Delusion. Denne tar for seg ganske detaljert fram med teorier og argumentasjon for hvorfor religion er en stor del av menneskers liv – hvor de fleste sitatene er fra andre enn Dawkins selv. Du blir ganske våken og skeptisk på en positiv måte av å lese en slik bok – dvs ikke bare kritisk til religion eksplisitt men alt mulig annet du hører og lærer både på skole og av andre mennesker. Du har mer lyst til å ta samme jobb som folk i Jehovas Vitne for å banke på alle dører og misjonere om å være kritisk og få opp øynene for alt en hører og tror på. Selv mye av universitetet fungerer slikt da det er mye pensum som har blitt utredet på måter vi virkelig ikke har tid til å forstå – og ofte ikke behøver å forstå, men som vi vil dra nytte av videre i ingeniørutdannelsen. Nå vil jeg ikke snakke meg helt sveiseblind på ateisme og skeptisisme, men bare poengtere ironien med at uante mengder mennesker blir religiøst troende ved slike hendelser, og som ledes og styres i stor grad av prester og forskjellige religiøse sekter rundt om i landet som gjør at de får en tilreisning som de vet å dra nytte av når folk hverken kan forstå eller finne mening i hvorfor slike massakre skjer.

En siste ting er at folk har meldt seg i hytt å pine inn i AUF uten at de har vist noe som helst stort engasjement for Arbeiderpartiet eller politikk før i livet på noen spesiell måte. Andre påstår vi er helt fantastisk og enestående siden vi ikke går til «krig mot terror» på grunn av denne ene enkeltpersonens handlinger, og sammenligner Jens Stoltenberg som en helgen versus George W. Bush og 9/11..  Jeg kan fortsette med flere, men jeg tror lesere tar hintet om at folk tenker ikke tenker rasjonelt lenger når de avgjør og skriver slike ting. Nettaviser som VG og Dagbladet har jeg ikke engang orket å kommentere da friske folk vet hvordan disse spiser agurknytt under slike krisesituasjoner..

Det er viktig at mennesker viser kjærlighet og omsorg for hverandre i slike tider, men det gjør også mange mennesker blind for hvem som faktisk kommer og holder dem rundt skulderen, eller hva de tar del av på Facebook eller Internett generelt. Folk får utrolig lyst til å kommentere i avsky over slike handlinger da det bygger opp intense følelser i oss alle. Derfor må folk også kunne puste ut og tenke over hva de egentlig gjør og sier så de ikke gjør noe de angrer.

UPDATE: I ettertid ser jeg nå at ABB får all den oppmerksomheten han ønsker i media, og på et tragisk vis har han klart akkurat det han ønsket med å spre sin propaganda og inspirere galskap til alle andre ensomme forskrudde mennesker som måtte være der ute. Jeg har tenkt mange ganger på hva som ville vært det beste å gjøre med en slik person. Til nå har jeg ikke hørt noe bedre enn hva min søster wallet på Facebook: Hvorfor ikke sende denne søpla til røde Nord Korea?