NÃ¥r man tror man har funnet de største godbitene som er Ã¥ av musikk her i verden, sÃ¥ dukker det plutselig noe opp som blÃ¥ser seg fullstendig igjennom. Ironisk nok fikk jeg høre lÃ¥ten pÃ¥ breakdance trening i dag. Det betyr ikke at vi breaker til JBT – tvert imot. Liker spesielt Ocean sangen hvor jeg finner mye som ligner riff jeg selv har spilt pÃ¥ ren improvisasjon noen Ã¥r, uten at jeg laget noen sanger av det. Det føles ganske rart Ã¥ høre pÃ¥ riff som en selv nærmest har spilt tidligere – likevel langt nær sÃ¥ bra som det gjøres pÃ¥ 12 strenger som her. Er du glad i bra gitarspill er dette helt konge:

MÃ¥ ogsÃ¥ fÃ¥ trÃ¥kke litt pÃ¥ folk som hemningsløst elsker gamle ravere som Metallica med Nothing Else Matters pÃ¥ vorspiel, og pÃ¥stÃ¥r slik musikk er uten tvil det beste fingerspillet som finnes i verden, og vil alltid være det. Dette er riktignok folk som aldri har vokst noe repertoar av musikksmak pÃ¥ noen mÃ¥te, eller byttet spilleliste pÃ¥ 10 Ã¥r, men uansett. Kontradiksjonen her er JBT som kan faktisk lage melodisk musikk som høres bra ut – virkelig bra ut. Uansett hvor avansert musikk mÃ¥tte være sÃ¥ er det melodiske langt viktigere. Mange ganger bryr ikke folk seg om dette, og mener jo mer avansert fingerspillet er ekvivalent med hvor god sangen er, …. Dette er uansett er fantastisk kombinasjon som jeg mener er vanskelig Ã¥ oppnÃ¥ slik det er gjort i denne sangen. Men nok søppelsnakk..

En spotify-lenke for de som ønsker litt bedre kvalitet og en lenger Live-versjon:

http://open.spotify.com/track/5C4oRiTuFPTo22t98qTL5g