Folk er naive og eier ikke musikksmak. De dangler med skolten frem og tilbake i en takt som ikke er der, og forsøker Ã¥ forestille seg at dette er Moldes beste og mest sære kulturmusikk. NÃ¥r til og med jeg hører takten, er dette latterlig. De har jo betalt 2-300 norske blanke for Ã¥ sitte med ræva og høre pÃ¥ et nærmest random reportoar av kjente artister som er blitt printet med flott design pÃ¥ 08-katalogen. De er ikke verd pengene, noe man ikke innrømmer. Det er bedre Ã¥ fortrenge musikken og prøve Ã¥ forstÃ¥ den. Atmosfæren forran scenen er større enn selve «musikken» som skal inn i øret alikevel. Øl, peanutter og et ekstraordinært lysshow pÃ¥ scenen blir hovedattraksjonen. Jeg fikk ikveld pÃ¥ min siste konsert nesten sprengt ørene pÃ¥ «future»-musikk og perkusjon av Marilyn Mazur – som for øvrig var ganske flink – og hennes danske blødkake-band med ei skrikende høne pÃ¥ scenekanten som ødela det hele. Det er virkelig sykt Ã¥ se hvordan folk sitter pÃ¥ flesket sitt Ã¥ prøver Ã¥ kose seg med dette tilfeldige rølpet av lyder som blir bust ut av 7 instrumenter pÃ¥ en gang. Konserten var noe spennende og litt annerledes sÃ¥ lenge Marilyn Mazur fikk styre roret alene med sin litt alternative pianist til hjelp. NÃ¥r resten av danskebÃ¥ten kommer trampende inn pÃ¥ scenen blir derimot lyden en annen. Jeg springer vekk fra kulturhuset en halvtime før slutt for Ã¥ hente et gjenglemt strømadapter – uviten om at to kaniner vokter dette og ikke lar seg svare i løpet av kvelden. Pølse pÃ¥ Hydro og «We will rock you» til foreldrene i forsetet. Slikt er ikke moro lenger i en alder av 20..

Det skal ha vært brukt 40 000 kr som har gÃ¥tt til Trondheim Jazzorkester med Ingrid Lode i toppen, for Ã¥ lage et spesielt reportoar nettopp for Ã¥ret Jazz i Molde. Dette ble første gang spillt pÃ¥ kulturhuset mandag. Det var sært – gjett om. Det er musikk man umulig kan kose seg med eller høre pÃ¥ radioen en gang iblant. Heller musikk man virkelig mÃ¥ «slite» for Ã¥ forstÃ¥, og finne takten til. De har brukt et helt Ã¥r pÃ¥ konserten, noe jeg klart kunne høre. Jeg sovnet over alle lydene de skulle vrenge frem ved Ã¥ nærmest tygge pÃ¥ celloen og spytte i saksofonene. Intet system og ingen glede.

Har til nå vært innom fire konserter i løpet av Jazzfestivalen. To av dem var av kategorien beskrevet ovenfor. De to andre fungerte, den ene med musikk som jeg ønsket å kjøpe rett etter utekonserten. Stillorgan er bandet. Lokalt fra Fræna. Etter tips fra kompiser og Google fant jeg musikken deres via Urørt på NRK.no. Likevel er musikken her gammel, og ingen av sangene som ble spillt på utekonserten var å finne her. Dette skuffer meg ganske mye siden de nyere sangene er MYE bedre enn de eldre. Også stiltonen er en helt annen. Vokalisten i bandet har en utrolig flott stemme.

Ønsker Ã¥ høre mer Stillorgan – og ikke minst deres nyeste sanger. De er virkelig bra! Hører dere?