Polarisert homofil hjernevask
mars 16th, 2010Jeg har nÃ¥ starten en omskriving av hele dette innlegget da det viste seg Ã¥ være utrolig mye omtale om Harald Eia’s Hjernevaske-episode som jeg sÃ¥ i kveld. Kort oppsummert var det et spørsmÃ¥l om hvorvidt homofili hos bÃ¥de kvinner og menn kan være et resultat av ren biologi – og derav genetisk, eller om dette er av kulturell og samfunnsrelaterte Ã¥rsaker og derav miljø. Mitt første innlysende syn er selvsagt dette: bÃ¥de og – Dette hører jo sammen som en lang spaghetti!
Det eneste du er opptatt er lykke
Jeg har nÃ¥ funnet sÃ¥ ekstremt mye pepper om denne Hjernevask-episoden pÃ¥ nettet at det er virkelig vanskelig Ã¥ finne seg et eget godt standpunkt for spørsmÃ¥let. Jeg leser bÃ¥de den biologiske og samfunnsrelaterte kranglefantens argumenter pÃ¥ hver sin side av saken, og med et sÃ¥pass stort og kontroversielt spørsmÃ¥l sÃ¥ endrer man fort holdning nÃ¥r man leser argumentene til hver enkelt engasjerte part. Dette er med pÃ¥ Ã¥ danne en virkelig skummel diskusjon, og faktisk se dynamikken og de større linjene i hvorvidt dette spørsmÃ¥let bør stilles pÃ¥ den mÃ¥ten det gjør. SÃ¥nn kort sett; absolutt ikke. Det er underholdningsverdi i TV Ã¥ sette ting sÃ¥ pÃ¥ spissen av forenklinger som Harald Eia gjør, og han har tross alt funnet «utdannede» kjønnsforskere som opptrer rasjonelt sett som idioter, og relativt argumentative men ogsÃ¥ skeptiske homofile forskere pÃ¥ den andre siden som er drevet av at det kan være en mulighet for genetisk forklaring pÃ¥ homofili – som er amerikanske og mer sindige enn de rebelske norske «kjønnsforskerne». «Kjønnsforskerne» er etter normalt vett Ã¥ mÃ¥le enten hÃ¥ndplukket for programmet som de verste pÃ¥ markedet, eller rett og slett er generelt sett dumme nok til Ã¥ ikke se effektene av sine uttalelser i programmet. Blant annet en kjønnsforsker valgte Ã¥ trekke seg fra programmet da spørsmÃ¥let om abort innen en eventuell bekreftelse pÃ¥ genetisk homofili ble satt. (lenke under) Dette er forstÃ¥elig, med tanke pÃ¥ hvilken agenda som kan være bak hele grøten som Harald Eia graver i, og at et slik spørsmÃ¥l i det hele tatt blir stilt vil jeg se pÃ¥ som moralsk vanskelig Ã¥ forsvare (ja, bare spørsmÃ¥let) i en sÃ¥ vitenskapsbasert verden som vi dag støtter oss til. Likevel var uttalelsene til de «kjønnsforskerne» i programmet langt over kanten nÃ¥r de svarer konsekvent urasjonelt og uten noen form for toleranse ovenfor vitenskapelige studier pÃ¥ omrÃ¥det. Dette er og for øvrig et godt poeng som vÃ¥r gode gamle Arne Espelund pÃ¥ Materialteknologi poengterte i sin tale pÃ¥ Instituttfesten forrige fredag – Problematikken med tilspissing i forskningsmiljøet og ikke ser det større bildet. Da ment mest hos «kjønnsforskerne» selv om disse ikke hadde noen argument pÃ¥ noen av sine uttalelser, men ogsÃ¥ de vitenskapelige forskerne som ogsÃ¥ bør se helheten i effekten av dette eventuelle funnet vil si. Et moralsk spørsmÃ¥l innen abort og homofili vil splitte folk ganske markant.
PÃ¥ den andre siden – om jeg nÃ¥ skal støtte meg til det Darwinistiske synet som jeg synes Ã¥ være mest realistisk – vil jo naturlig utvelgelse av mennesker ved abort være naturalistisk sett til gode for naturen og menneskets overlevelse. Eller kanskje ikke? Avgjørelsen om homofili er en negativ egenskap eller positiv egenskap hos et menneske vil være bestemt av flertallet i samfunnet, fordommer, m.m. Noe som igjen er styrt av evolusjonistiske faktorer om at miljøet er med pÃ¥ Ã¥ forme mennesket.
Tar man utgangspunktet i kjønnsforskerne i programmet sÃ¥ er disse menneskene for menneskerettigheter og at alle mennesker er biologisk sett like. Homofili er noe som blir introdusert gjennom oppveksten blir det konsekvent sagt. Dette er selvsagt vanskelig Ã¥ ta inn over seg. Hvorfor? Fordi det er stor overenstemmelse med barn som har «homofile» trekk i oppveksten og som voksen viser seg Ã¥ være homofil. Det vil derfor vil det være naturlig Ã¥ resonere seg til at dette mÃ¥ ha med biologiske Ã¥rsaker Ã¥ gjøre – ikke nødvendigvis med genetikk Ã¥ gjøre – men med at kroppen vÃ¥r i utgangspunktet er slik ved fødsel. Folk flest tenker ogsÃ¥ slik. For det andre er det at dette lett kan bygges opp gjennom genetisk forskning – mye lettere enn Ã¥ motsi det – og derav danne diskusjon og skepsis til de grupper som stÃ¥r pÃ¥ hver side av spørsmÃ¥let. Igjen vil man fÃ¥ ekstremister pÃ¥ hver side – og kanskje det verste scenariet er med nazisme og lignende grupper som faktisk kan støtte seg til forskning om at homofili er genetisk og mÃ¥ «utryddes».
Dessuten ser m̴ en se sammenhengen med v̴r samtids vitenskapelige kultur Рog at denne har en betraktelig faktor p̴ hvordan politikken blir styrt og regulert i dag.
Spørsmålet kommer til moral, og hvorvidt et menneske har retten til å leve når vi har få nok anomalier i samfunnet og intoleranse til å undertrykke og eventuelt utrydde en slik gruppe (ref: jødeutryddelsen). Så instinktivt og miljøpåvirket som mennesket blir er det ingenting i veien for at dette vil skje, selv om sannsynligheten for det antagelig er liten i den nærmeste fremtid.
Jeg tar gladelig imot pepper og ros, men jeg er likevel heller opptatt av å se det større bildet i dette spørsmålet enn hvilke teorier og logiske slutninger man skal støtte seg til for å bygge opp sin side av saken. Disse er det nok av allerede fordi man peker enten på om man skal elske alle mennesker like mye eller profilere de best genetiske menneskene. Samfunnet i dag er bygd på fordelene ved at vi kan utnytte hverandre maksimalt, men hvor lenge en slik utvikling kan foregå er vanskelig å si. Personlig, er jeg ikke for noen av disse tingene, men bare for å sette ting på spissen og se konsekvensene av svaret vi tar på spørmålet. Spørmålet kan like så godt relateres til hvorvidt syke eller sykdoms mottakelige mennesker bør leve eller ikke. Sett i det evolusjonistiske perspektivet.
