Når man ser tilbake på det så er det en temmelig skrudd barndom man har opplevd. En får vite de allmennvitende moralske reglene som blir både foret opp med av både mor og far og selvsagt barnetimen og kanskje litt TV. (selv om jeg mener TV-underholdningen i dag for de mindre er katastrofal moralsk sett. Bare skru på Cartoon Network..)

• Gjør det du selv ønsker andre skal gjøre mot deg.
• Nice guys vinner alltid.
• Vær deg selv
• En vakker dag sÃ¥ finner du den rette jenta/gutten til slutt.

"Bad Guy"

Verdensbildet ditt blir at folk flest ønsker Ã¥ være snill mot deg om du hjelper de litt til gjengjeld. OgsÃ¥ finnes det de som bare er slemme ogsÃ¥ og som mÃ¥ dø og er bare elementært slem (Les «BarneTV» her folkens!). Den vestlige kulturen er kanskje den mest moderate pÃ¥ dette omrÃ¥det om man tar sjansen pÃ¥ Ã¥ kollidere med litt andre verdensreligioner som Islam og Hinduisme hvor hjernevasking og bilbomber i stor grad blir brukt – statistisk sett ser vi. Det er først nÃ¥r vi skal ut i den store alvorlige verden at vi blir flirt opp i trynet i vÃ¥r uvitenhet om at vi ønsker Ã¥ være snill og hjelpe alle. Du lærer fort at alle i rundt deg suger opp egosentrismen fra din eldre generasjon i form av konflikter og krig som har blitt fòret opp fra deres forfedre sÃ¥dan. Med andre ord en «ond sirkel» om vi summerer kort opp.

Men hvilke meninger gjør du opp mot all elendigheten du blir kastet opp i? Jo, vi fortsetter Ã¥ være «the nice guy» og lever opp til moralen og de idealene som vÃ¥r mor og far ga oss da vi var smÃ¥. Verdier (eller illusjoner som jeg vi pÃ¥peke) som Ã¥ tro pÃ¥ at ting blir bedre uansett hva,  samt at man vil klare Ã¥ komme seg igjennom hardt arbeid eller en utfordring i livet og vil til slutt fÃ¥ betalt for slitet. Gud er god og verdensmakten like sÃ¥. Man opplever gang pÃ¥ gang at relativ sannsynlighet for suksess mÃ¥ trykkes imellom overtro pÃ¥ lykke og et ustoppelig pÃ¥gangsmot.

SÃ¥ lenge man er fyrer pÃ¥ disse gassblussene som holder hÃ¥pet i deg, sÃ¥ har man forsÃ¥vidt ikke noe problem. Og sÃ¥ lenge ikke møter mennesker som har tilstrebet seg velferd og lykke pÃ¥ grunnlag av alt du mente var galt. Kan vi da snakke om snarveien her i livet? Det er vanskelig Ã¥ forklare smÃ¥ barn hvorfor det er sÃ¥ mye jævelskap her i verden, og det vil ikke være noen fordel for deg selv om du forteller barnet dette heller. Et barn med forvrengt moral om hvordan man skal behandle sine foreldre i rundt seg er noe av det siste man vil ha. Vi har nok av disse pÃ¥ TV-Norge uansett. Det er  med andre ord bedre Ã¥ lyve Ã¥ ha kontroll pÃ¥ menneskene i rundt deg for Ã¥ dra mest mulig ressurser ut av disse for at du skal gjøre det best mulig. Ganske riktig – du kan reflektere dette til hvordan maktapparatene fungerer i den moderne verden. Men dette sklir litt utav poenget mitt.

For Ã¥ snevre det hele litt inn – Hvordan skal en kvinne/mann ideelt være for Ã¥ gjøre sitt egoistiske liv best mulig pÃ¥ en raskest og mest mulig sikker mÃ¥te? (nÃ¥r jeg sier egoistisk nok, sÃ¥ mener vi ikke nødvendigvis en vei som gjør at andre fÃ¥r det dÃ¥rlig)

Hva om jeg fikk meg en sønn og fortalte ham rett ut om hvordan verden var og hvordan man best mulig skal kunne overleve i den. Jeg ville fortelle om sluhet, hvordan man skal lyve best mulig, og blottlegge barnet fullstendig for Hollywoodmoralen man ellers ville fÃ¥tt. Jeg ville fortalt at kvinner ønsker bÃ¥de slemme og snille menn, alt ettersom hvordan jentene er og nÃ¥r de ønsker dette. De ønsker menn som tar kontroll, er tøff og viser makt og er i stand til Ã¥ styre andre etter ditt eget ønske og samtidig ha en sikker og stabil inntektskilde. Videre vil jeg si at naive «nice guys» sjelden gjør det bra her i livet med mindre de tar noen dirty innomsvinger. Du bør trene og ikke se puslete ut nÃ¥r du skal pÃ¥ skolen og pÃ¥ byen. Mobbing er et faktum og en bør lære og forsvare seg. Du bør ogsÃ¥ late som du er enig med alle andre og være en ekstraordinær bløffmaker. FÃ¥ alltid folk til Ã¥ tro at du er bedre enn det du er, uten at du nødvendigvis mÃ¥ bevise dette. Verden bestÃ¥r av krig, og slik er det bare. En mÃ¥ tilpasse seg sin kultur og ha «respekt» for andre mennesker da du kan bedre utnytte disse om du spiller pÃ¥ lag med dem. Spill gjerne dum, men aldri la deg pÃ¥virke direkte av andre til Ã¥ tro at du er det. Ikke la deg friste til Ã¥ sympatisere med svake og hjelpesløse mennesker med mindre du fÃ¥r utbytte av det selv pÃ¥ noen mÃ¥te. Jobb aldri hardere enn nødvendig og ta deg fri sÃ¥ mye du kan.

Hva ville altså vært bedre? Få mennesket til å innse utfordringene her i livet eller tro at alt går bra til slutt?