Når man ser tilbake på det så er det en temmelig skrudd barndom man har opplevd. En får vite de allmennvitende moralske reglene som blir både foret opp med av både mor og far og selvsagt barnetimen og kanskje litt TV. (selv om jeg mener TV-underholdningen i dag for de mindre er katastrofal moralsk sett. Bare skru på Cartoon Network..)

• Gjør det du selv ønsker andre skal gjøre mot deg.
• Nice guys vinner alltid.
• Vær deg selv
• En vakker dag så finner du den rette jenta/gutten til slutt.

"Bad Guy"

Verdensbildet ditt blir at folk flest ønsker å være snill mot deg om du hjelper de litt til gjengjeld. Også finnes det de som bare er slemme også og som må dø og er bare elementært slem (Les «BarneTV» her folkens!). Den vestlige kulturen er kanskje den mest moderate på dette området om man tar sjansen på å kollidere med litt andre verdensreligioner som Islam og Hinduisme hvor hjernevasking og bilbomber i stor grad blir brukt – statistisk sett ser vi. Det er først når vi skal ut i den store alvorlige verden at vi blir flirt opp i trynet i vår uvitenhet om at vi ønsker å være snill og hjelpe alle. Du lærer fort at alle i rundt deg suger opp egosentrismen fra din eldre generasjon i form av konflikter og krig som har blitt få²ret opp fra deres forfedre sådan. Med andre ord en «ond sirkel» om vi summerer kort opp.

Men hvilke meninger gjør du opp mot all elendigheten du blir kastet opp i? Jo, vi fortsetter å være «the nice guy» og lever opp til moralen og de idealene som vår mor og far ga oss da vi var små. Verdier (eller illusjoner som jeg vi påpeke) som å tro på at ting blir bedre uansett hva,  samt at man vil klare å komme seg igjennom hardt arbeid eller en utfordring i livet og vil til slutt få betalt for slitet. Gud er god og verdensmakten like så. Man opplever gang på gang at relativ sannsynlighet for suksess må trykkes imellom overtro på lykke og et ustoppelig pågangsmot.

Så lenge man er fyrer på disse gassblussene som holder håpet i deg, så har man forsåvidt ikke noe problem. Og så lenge ikke møter mennesker som har tilstrebet seg velferd og lykke på grunnlag av alt du mente var galt. Kan vi da snakke om snarveien her i livet? Det er vanskelig å forklare små barn hvorfor det er så mye jævelskap her i verden, og det vil ikke være noen fordel for deg selv om du forteller barnet dette heller. Et barn med forvrengt moral om hvordan man skal behandle sine foreldre i rundt seg er noe av det siste man vil ha. Vi har nok av disse på TV-Norge uansett. Det er  med andre ord bedre å lyve å ha kontroll på menneskene i rundt deg for å dra mest mulig ressurser ut av disse for at du skal gjøre det best mulig. Ganske riktig – du kan reflektere dette til hvordan maktapparatene fungerer i den moderne verden. Men dette sklir litt utav poenget mitt.

For å snevre det hele litt inn – Hvordan skal en kvinne/mann ideelt være for å gjøre sitt egoistiske liv best mulig på en raskest og mest mulig sikker måte? (når jeg sier egoistisk nok, så mener vi ikke nødvendigvis en vei som gjør at andre får det dårlig)

Hva om jeg fikk meg en sønn og fortalte ham rett ut om hvordan verden var og hvordan man best mulig skal kunne overleve i den. Jeg ville fortelle om sluhet, hvordan man skal lyve best mulig, og blottlegge barnet fullstendig for Hollywoodmoralen man ellers ville fått. Jeg ville fortalt at kvinner ønsker både slemme og snille menn, alt ettersom hvordan jentene er og når de ønsker dette. De ønsker menn som tar kontroll, er tøff og viser makt og er i stand til å styre andre etter ditt eget ønske og samtidig ha en sikker og stabil inntektskilde. Videre vil jeg si at naive «nice guys» sjelden gjør det bra her i livet med mindre de tar noen dirty innomsvinger. Du bør trene og ikke se puslete ut når du skal på skolen og på byen. Mobbing er et faktum og en bør lære og forsvare seg. Du bør også late som du er enig med alle andre og være en ekstraordinær bløffmaker. Få alltid folk til å tro at du er bedre enn det du er, uten at du nødvendigvis må bevise dette. Verden består av krig, og slik er det bare. En må tilpasse seg sin kultur og ha «respekt» for andre mennesker da du kan bedre utnytte disse om du spiller på lag med dem. Spill gjerne dum, men aldri la deg påvirke direkte av andre til å tro at du er det. Ikke la deg friste til å sympatisere med svake og hjelpesløse mennesker med mindre du får utbytte av det selv på noen måte. Jobb aldri hardere enn nødvendig og ta deg fri så mye du kan.

Hva ville altså vært bedre? Få mennesket til å innse utfordringene her i livet eller tro at alt går bra til slutt?