Bare for Ã¥ slenge inn ett trashcan-innlegg sÃ¥ har jeg startet pÃ¥ en bok som jeg hÃ¥per vil kjøre min inenergetiske fornuft pÃ¥ riktig spor igjen; Richard Dawkins – The God Delusion. Var patetisk nok egentlig det eneste jeg ville formidle etter Ã¥ ha gravd meg igjennom bloggens arkiv og funnet gullklumper av poster med et enda bedre vokabular, for Ã¥ ikke glemme det.

Nettopp dette får meg til å se på tendensen jeg får på nyere innlegg. Jeg er blitt mer og mer skråsikker. En tendens som jeg antar kommer mye av min tidligere skeptisisme og uvisshet til mange tema om alt mulig. Det er kort sagt mer tilfredsstillende å sette seg standpunkt istedet for å sympatisere eller velge en objektiv synsvinkel. Heldigvis gjør jeg ikke dette helt uvisst (enn så lenge ..) , av ren årsak til at blæsting og dumme overskrifter ofte hjelper på den sosiale siden med blogging. Blogging er jo blitt et kommersielt hore-høl for Skandinavias fjortis-elite som harver inn reklamepenger for å vise bilder av sin kropp, være blond, eller homofil.

Tiden gÃ¥r egentlig ganske monotont i Trondheim by. Jeg merker at alderen begynner Ã¥ kjøre seg godt inn pÃ¥ skroget av en kropp som mÃ¥  vedlikeholdes ved fysisk aktivitet for Ã¥ holde optimismen og motivasjonen oppe. Overskudd av energi er vare jeg begynner Ã¥ savne.  Årø II ligger ogsÃ¥ for startstreken, noe som ikke er direkte sunt for destilleringsorganet i kroppen. Men først skal heftig kompaktkamera med HD-funksjon og scooter service bestilles. OgsÃ¥ er jeg tom for kule one-linere for Ã¥ avslutte innleggene mine… Snap!