Som kanskje noen oppegående mennesker hørte i 2006 så ble Nobels fredspris tildelt Mohammed Yunus for sitt arbeid med mikrolån – noe som har vært med på å velte om utallige mennesker fra fattigdom og inn i en mulig utvikling for å grave seg ut av søla. Så vidt jeg vet har problemet alltid vært at ekstrem fattigdom ofte er relatert til at mennesker ikke har noen form for mulighet for å komme seg ut av fattigdommen – ofte på grunn av manglende rettheter og muligheter i land hvor penger nettopp avgjør dette. Fattige får såklart ikke lån i banken uten noen sikkerhet. Det geniale med mikrolån er at folk får gradvis kan bygge seg opp, og ratioen for tilbakebetaling av disse er utrolige 98-99%.

Så hva får deg da til å ikke «donere» 150kr til en familie et sted i verden med ambisjoner, planer og en vilje til å få et bedre liv? Dette er tross alt ikke UNICEF eller Røde Kors som dumper mat og vann i fanget på kriserammede. Nettopp ambisjonen og viljen til at slike mennesker har lyst til å komme seg i en bedre livssituasjon gjør at jeg enkelt donerer.

– Og det beste av alt. Når de har tilbakebetalt lånet, kan du finne en ny person å låne pengene til.

Det er forresten nok av folk som ønsker lån, så hva venter du på?