Du er ikke utviklet for å forstå en dritt. Du er et menneske.

Jeg tror jeg vil formulere det enkelt:

Lever du et tilfredsstillende og naturlig liv, vil du aldri ta deg bryet med å forstå hvorfor..

Dvs du lever etter dine genetiske innstinkter for replikasjon og inntak av næring for Ã¥ holde den, meget lite forstÃ¥elige kroppen din, gÃ¥ende og i live. Du tilfredsstilles av din egen suksee og gamle, ja tenk, urgamle mønster som evolusjonen har valgt Ã¥ sette inn i deg. Prinsippene er de samme i dag som for 480 millioner Ã¥r siden. Tenk over det. Du lever pÃ¥ akkurat samme mÃ¥te. Du har bare en mutasjon som tilfeldigvis gjør deg mer eller mindre til en utbryter i det evolusjonistiske mønsteret som har foregÃ¥tt i millioner av Ã¥r. – Du er i stand til Ã¥ stille deg et spørsmÃ¥l. Noe alle de andre biologiske organismene pÃ¥ jorden ennÃ¥ ikke har gjort – tror vi vel Ã¥ merke.

Om jeg i det hele tatt skal kunne klare Ã¥ finne pÃ¥ noe fornuftig svar, sÃ¥ mÃ¥tte det vel blitt at vi simpelt hen konstruerer noe som utvikler seg selv i langt større grad enn mennesk-kroppen fastgrodde pule-og-spise-mat natur. Om det skal være biologisk eller mekanisk, er vel kanskje ikke vrient Ã¥ forestille seg. Likevel, om vi klarer Ã¥ skape et genetisk mesterverk som kan fÃ¥ innsikt over ting som vi i det hele tatt ikke vil være i stand til Ã¥ forstÃ¥, sÃ¥ vil vi jo aldri ha noen personlig tilfredstillelse av Ã¥ ha et biologisk vesen spyttende ned pÃ¥ oss som…ja.. rotter?

Fant dette på skrotebloggen min. Mener alkoholens påvirkning fikk fram et bedre poeng enn slik jeg ellers tenker