Du er ikke utviklet for å forstå en dritt. Du er et menneske.

Jeg tror jeg vil formulere det enkelt:

Lever du et tilfredsstillende og naturlig liv, vil du aldri ta deg bryet med å forstå hvorfor..

Dvs du lever etter dine genetiske innstinkter for replikasjon og inntak av næring for å holde den, meget lite forståelige kroppen din, gående og i live. Du tilfredsstilles av din egen suksee og gamle, ja tenk, urgamle mønster som evolusjonen har valgt å sette inn i deg. Prinsippene er de samme i dag som for 480 millioner år siden. Tenk over det. Du lever på akkurat samme måte. Du har bare en mutasjon som tilfeldigvis gjør deg mer eller mindre til en utbryter i det evolusjonistiske mønsteret som har foregått i millioner av år. – Du er i stand til å stille deg et spørsmål. Noe alle de andre biologiske organismene på jorden ennå ikke har gjort – tror vi vel å merke.

Om jeg i det hele tatt skal kunne klare å finne på noe fornuftig svar, så måtte det vel blitt at vi simpelt hen konstruerer noe som utvikler seg selv i langt større grad enn mennesk-kroppen fastgrodde pule-og-spise-mat natur. Om det skal være biologisk eller mekanisk, er vel kanskje ikke vrient å forestille seg. Likevel, om vi klarer å skape et genetisk mesterverk som kan få innsikt over ting som vi i det hele tatt ikke vil være i stand til å forstå, så vil vi jo aldri ha noen personlig tilfredstillelse av å ha et biologisk vesen spyttende ned på oss som…ja.. rotter?

Fant dette på skrotebloggen min. Mener alkoholens påvirkning fikk fram et bedre poeng enn slik jeg ellers tenker