Folk er naive og eier ikke musikksmak. De dangler med skolten frem og tilbake i en takt som ikke er der, og forsøker å forestille seg at dette er Moldes beste og mest sære kulturmusikk. Når til og med jeg hører takten, er dette latterlig. De har jo betalt 2-300 norske blanke for å sitte med ræva og høre på et nærmest random reportoar av kjente artister som er blitt printet med flott design på 08-katalogen. De er ikke verd pengene, noe man ikke innrømmer. Det er bedre å fortrenge musikken og prøve å forstå den. Atmosfæren forran scenen er større enn selve «musikken» som skal inn i øret alikevel. å˜l, peanutter og et ekstraordinært lysshow på scenen blir hovedattraksjonen. Jeg fikk ikveld på min siste konsert nesten sprengt ørene på «future»-musikk og perkusjon av Marilyn Mazur – som for øvrig var ganske flink – og hennes danske blødkake-band med ei skrikende høne på scenekanten som ødela det hele. Det er virkelig sykt å se hvordan folk sitter på flesket sitt å prøver å kose seg med dette tilfeldige rølpet av lyder som blir bust ut av 7 instrumenter på en gang. Konserten var noe spennende og litt annerledes så lenge Marilyn Mazur fikk styre roret alene med sin litt alternative pianist til hjelp. Når resten av danskebåten kommer trampende inn på scenen blir derimot lyden en annen. Jeg springer vekk fra kulturhuset en halvtime før slutt for å hente et gjenglemt strømadapter – uviten om at to kaniner vokter dette og ikke lar seg svare i løpet av kvelden. Pølse på Hydro og «We will rock you» til foreldrene i forsetet. Slikt er ikke moro lenger i en alder av 20..

Det skal ha vært brukt 40 000 kr som har gått til Trondheim Jazzorkester med Ingrid Lode i toppen, for å lage et spesielt reportoar nettopp for året Jazz i Molde. Dette ble første gang spillt på kulturhuset mandag. Det var sært – gjett om. Det er musikk man umulig kan kose seg med eller høre på radioen en gang iblant. Heller musikk man virkelig må «slite» for å forstå, og finne takten til. De har brukt et helt år på konserten, noe jeg klart kunne høre. Jeg sovnet over alle lydene de skulle vrenge frem ved å nærmest tygge på celloen og spytte i saksofonene. Intet system og ingen glede.

Har til nå vært innom fire konserter i løpet av Jazzfestivalen. To av dem var av kategorien beskrevet ovenfor. De to andre fungerte, den ene med musikk som jeg ønsket å kjøpe rett etter utekonserten. Stillorgan er bandet. Lokalt fra Fræna. Etter tips fra kompiser og Google fant jeg musikken deres via Urørt på NRK.no. Likevel er musikken her gammel, og ingen av sangene som ble spillt på utekonserten var å finne her. Dette skuffer meg ganske mye siden de nyere sangene er MYE bedre enn de eldre. Også stiltonen er en helt annen. Vokalisten i bandet har en utrolig flott stemme.

å˜nsker å høre mer Stillorgan – og ikke minst deres nyeste sanger. De er virkelig bra! Hører dere?

Jepp. Ny fyll. Nye muligheter.

Dro nesten en helorgasmisk opplevelse av Block Party med Waiting for the 7:18 som nettopp er blitt ulovelig lastet ned fra det alt for anonyme protokollnettverket «torrent». (eller hva det enn nå heter). Uansett tviler jeg på at jeg kunne ha startet min fortrengende søvn noe bedre enn med denne sangen akkurat nå. Det er countdown med snart 24 timer til jeg kan hente min endelig og ufattelig ubeskrivelig herlige jente Ida fra Årø som fortrenger enhver logisk tanke her i verden. Hodet mitt går på adrenalin til den værste grad nå og jeg kjenner at kl 07:48 på morgenen så er det noe som skriker som helvette etter å få litt søvn. Klarer likevel ikke la være tanken på å glippe deg så fort Ida..

Lever i dette tidspunktet i en bløt og deilig substans av alokohol og knakende gode vitser som har forfulgt meg hele kvelden hos Elias – vår fast betrodde og filosofiske kompiss i Bud. Det var virkelig ikke noen grenser for hva vi kunne prate om ikveld, though jeg – eller forsåvidt ingen av oss – kjente hverandre så veldig godt. Så setter jeg Waiting for the 7:18 på repeat for fjerde gang og jeg bør virkelig klare å skrive litt fortere enn det jeg gjør nå her på bloggen.. beklager sterkt dette.

Hypotese 1:
Personer som har en teoretisk «lav» sosial status i familie, hverdagen og personlighet vil alltid ta de lengste stegene med å overdrive og motbevise sine svakheter. Denne regulerte effekten av å ha et «dårlig» sosialt selvbilde kan finnes igjen over hvor mye denne personen liker å juge og overdrive over ting han eller hun har opplevd eller vært med på. En kraftig sosialt redusert familie vil resultere i en overdrevet og «kampinnstilt» person som vil prøve sterkt å motbevise at han eller hun er svak (helst «han» såklart). De største grunnene kan være dårlig økonomi, klesstil, rykter og intriger. Ganske såpe, men thats it..

Normale personer overdriver gjerne ikke så mye at det skinner igjennom dem. Det gjør det hos de verste løgnmakerne. Busted.

Hypotese 2:
Personer som faller inn i et spesielt «sært» miljø vil tilpasse seg miljøet etter andres ønske. Musikklinja. Folk er fanatsik opptatt av å være «sær» i sin musikkstil og bedrive konstant pugg av klassisk musikk og pensum som elevene får prakket på seg. Det er en hard linje. Det tror jeg på. Resultatet er at man knapt etter tre år med prakket dritmusikk i hodet, ikke klarer å forstå normal musikksmak som folk flest hører på. Pop-musikk, rap, hiphop. Dette er kanskje de mest fordømte musikksjangerene du finner i musikklinjepensummet! Resultat to er at «utlærte» musikktalenter fra denne linjen ikke klarer å forstå mer enn sin egen egosentriske musikksmak som er blitt bittert formet av ens strebe etter å være «en del av flokken» når det kommer til musikkmiljøet. Hvem hører vel på hipihop og popmusikk på musikklinja? INGEN! Basta! Nada! Ingen. Jeg kan banne så hardt på dette at det er til å kaste seg ned på gulvet å le av. Det er snart et kritere at man er sær når det gjelder musikk på vidregående.

Hvem av de utlærte og eksaminerte musikkstudentene laget en musikkhit iløpet av sin tid på vidregående slik de ble opplært til?
Fortsatt.. ingen. De vet ikke hva normal musikksmak er, og de vil fortsatt ikke forstå den så lenge miljøet skal holde den kursen som den gjør. God natt!

Å fytte faen for en bra sang…Block Party burde få statue.. like før tårene spruter her

En liten slask oppdatering på hva som skjer på Kongshaugen i Gule for tiden..

Mitt vrak av en «databehandler» (uttrykk fra 80-tallet) går snart dukken. Alt nytt utstyr i den kommer delvis defekt fra butikken uten svar på epost og service – så og si. Jeg har knallet og gjort en halvveis salto i en dusj i går kveld. En pent og godt dekorert møster i hodebunnen er et faktum, samt et papercut på nesa som jeg har ingen anelse om hvor kan ha kommet fra. En fantastisk morro fiskeslamfestival som ble arrangert på tidligere Skarsbø & Co igår. Litt synd jeg ikke har fått tipset flere folk om denne. Det var salg av «det meste» og jeg fikk meg trolig en for mye «på-huset». Resultatet av en dag uten mat og 10 tuborg, liter vin, sprudlete «Black Tower» fra polet (anbefales ikke), og to solide skudd fra lommelerka, blir min evig beste bakrus og combo-oppkast til nå i livet. Jeg var virkelig forbauset over hvor enkelt ting kom opp igjen. Tom mage i går, og den bestemte faen meg å holde seg tom i morges også. Dehydrert og full av anger over alt jeg la ut igår om jenter og venner, setter jeg meg ned og får oppleve «Robinson-USA» på TV med en parabol-dekoder som gir alt og alle en nasty og nedpitcha skurkestemme – til og med på BarneTV må jeg poengtere. Artig i to minutter, men thats it. Vi får en ny dekoder i posten snart. Reallityshowet må være det absolutt minst intrigebelagte spillet jeg har noengang har sett på TV. «Farmen» blir rene såpa i forhold. Vi kræsjer ned med Cola Zero og Ritz Creame Crackers for å slukke fyllesorgen og får senere servert skjennepreken av mormor om «fyll og f..fest» med Kyllingfillå¨t servert forran nesa. Jeg må også atter en gang forklare rettsystemet til høyskolene og universitetene, og at karakter 1 betyr stryk. Ja, der har dere det! Jeg har med glede å presentere min absolutt første strykkarakter på skolen noensinne. Og gjett når den skulle komme da? På nynorskeksamen vel. Å skrive kåseri om Prester og maktmissbruk blir litt hard lapskaus for sensoren å fordøye – skrevet på under en time vel å merke. Derfor sitter jeg i dag med alle mine ingeniørdrømmer i papirsøppla og venter på en ny eksamen i november. Ikke en sånn jeg kan ta opp igjen på sommeren, som jeg merkelig nok trodde ja..

Og hva skal kloke og 54-studiepoengsberikede Magnus gjøre til høsten da da må n? Hmm. Ja jeg kan jo iallefall ikke skrive norsk med strøkne standpunkt 5-ere i alt ifra NN, BM og muntlig så. Gleden var derimot større med 3MX-eksamen hvor jeg fikk min fortjente 5-er. Har fordøyd denne bedre så det svir ikke så mye et ugyldig vitnemål alikevel.

Med klart utganspunkt som fresh IKT-lærling fra ifjor har jeg altså planene klare. Jeg håper ennå på et svar fra AR-data, og jeg kan egentlig ikke forestille meg å gjøre noe annet neste år enn å jobbe der helst. For øvrig er det litt ekpansjon i GPCS som egentlig skulle vært lagt ned nå til sommeren. Litt hardere reklamering kan lønne seg ser det ut til. Et år med slasking ønsker jeg nok absolutt ikke, eller halvår ettersom..

Untraceable

Men over til noe jeg virkelig fikk øynene opp for idag. En film vel å merke. Har fått tips om det fantastisk gode programmet ConvertXtoDVD (og kjøpt det selvsagt, hallo?) og fått flytta skinka over fra 22″ min på rommet til 37″ ute i stua. Men filmen ja.. Untraceable er tittelen. En meget skremmede film som omhandler hvor enkelt det kan være for kriminelle å streame voldelig film på internett uten å bli sporet. En psykotisk nerd som har mistet sin depressive far i et selvmord legger ut filmen av hans død på Internett. Han lager så en film hvor han torturerer en katt «Live» mot sin speilete webside – killwithme.com. Her kan hver seer som ser på filmen hans være med på torturere personen/dyret som er på videoen ved se på filmen, og dette gjør at torturen blir mer intensiv og offeret dør raskere. Det som slår meg hardest er at hele settingen i filmen kan fort bli realisert i virkeligheten. Det er mye «teknobabbel» i denne filmen (som blant annet annmeldere har omtalt min tidligere kommentar til «Swordfish» som). Det er likevel skummelt å få vite hvordan domeneregistrarer og speiling av domener kan være så lett å gjøre som i filmen, og at det er tilnærmet umulig å spore en slik video-stream gjennom dette systemet. Riktignok er det noe betryggende at det ville ta enorme summer å få et slikt system opp å gå slik som denne psykotiske nerden har stelt i stand. Samt kunnskap nok på alt av mobilteknologi, PC-er, nettverksadministrasjon, og sporing og overvåkingssystemer er noe overdrevet – heldigvis.

2Girls1Cup, Maze, Al Quaida. De har alle sjokkerende filmer som 12-åringen finner på nettet og sier «Mamma! Dette må du se!». Det er en syk drivkraft som gjør at folk faktisk har lyst til å se på disse på filmene. Og de er lett distribuere og kopiere og det finnes nok av syke folk som kan finne på ting som i denne filmen. Jeg tenker nå spesielt på katten og tortur av dyr. Heldigvis vil jeg nesten tro at såpass kunnskapsrike «nerder» som illustrert i denne filmen har lagt andre ting å gjøre på enn å drive stororganisert domenespeiling for å vise katta eller hamsteren bli frityrstekt i mikro’n. En liten trygghet, men filmen viser også de ufattelig svakheter nettet har når det gjelder sporing og kontroll.

Kan derfor anbefale filmen om du ønsker en støkk. Egnetlig har ikke lyst til å omtale filmen, men den gir likevel et bilde av hvilket verktøy internett kan være for kriminallitet og uloveligheter. Barnepornografi, drap og tortur. Folk vil faktisk «se» slikt, med sin anonymitet bak en PC-monitor som betalingskort. Det er som sagt magne ord og uttrykk som folk flest aldri vil forstå, og ikke minst hvordan systemet fungerer. Jeg fikk med meg godt over halvparten og synes filmen er ganske troverdig… skremmende nok.

10 dager igjen til dama kommer hjem. De 10 første har vært over en måned..føles det som.

Det er en litt stressende mandags morgen jeg sitter her med et knekkebrød tilsmurt brunost og upasiturert melk fra streiken som aldri blir ferdig. Jeg skal være såpass åpen om dette her siden folk nå har stemplet meg som «hedning» etter politiloggen fra rbnett.no lørdag kveld. Uansett hvor beruset jeg er, gjør jeg aldri noe slikt i ei såpass inngrodd bygd som Bud, og heller ei på kirker – hjelpe meg. Såpass klarer folk å forstå mener jeg. Om den personen som ble til sjenanse til over å ha stått klint inni ene kirkehjørnet med et periskop fra en konservativ kirkegubbe oppi ræva – Gud som dum du er!

Rettelse: Det ble urinert på kirketoalettet – et tilbygg 30m fra kirken.

For det andre så er det ikke skole for meg idag. Dette irriterer meg på ett vis, da det fortsatt viser at all tid etter eksamen er fullstendig bortkasta og uten verdi – mest for lærerne. Vi skal likevel ha en «avslutningsseremoni» tirsdag kveld for hele det avsluttende trinnet på skolen iført bunad og haringfele. Likevel ønsker jeg å ha tilbake de historiene som våre lærere forteller – om at russetiden startet etter eksamen og ikke midt oppi. Langveisturer til utlandet er mer fristende 3 ukers fyll og russeknuter. Tro meg.

Det tredje som irriterer meg er headlinen på Romsdals Budstikke idag. (avisen altså) Derfor kan heller ikke utlendinger utenom romsdalen lese om den kåringen som er blitt gjort – dette gir meg og frysninger: «Molde beste by» (rettelse: fant en lenke) For ikke mange årene tilbake var det Bud som ble satt som statistisk beste sted å bo i Norge. Avstemningen var noget arrangert av noen korrupte patrioter med etternavn Kleppen. Nok om det. Det var uansett alt som lå igjen etter båtfestivalen som ble markert som symboler på velferd og trivsel: Ergan Kystfort (restauranten), Bryggen (restaurant), samt to nærbutikker og en shvæær kiosk i sentrum (sistnevnte finansiert av Skrivarhaug & co. såklart). De to restaurantene er idag nedlagt, og har blitt «opplagt», og så nedlagt igjen to ganger hver om jeg ikke tar feil. Det var med andre ord slik at alle her i bygda skulle satse hardt på turismen som tydeligvis ingen likte etter båtfestivalen. Det har jo ikke vært noen båtfestival etter dette. Som sagt var det en avstemning på P4 hvor Bud vant over ei bygd oppi Lofoten. Det har faktisk gått så langt at jeg har skrevet et halvferdig kåseri på skolen «Ein stad å Bud», men av sensur over personer og stedsmerker så tviler jeg heller på om det er lurt å publisere dette.

Jeg har utrolig dårlig tid nå, men må bare påpeke en høyst vesentlig ting til (i tillegg til all refsinga av Molde som kommer fram på «Molde beste by»-artikkelen) Jeg lå å vred meg til døde over kirkeklokkene som dangla i over 15 minutter (føltes som 30 min) søndag morgen, og 5 minutter kl 10 på morgenen, eller noe i den dur. Åffår i helvete skal man bruke de klokkene så forbanna mye hver søndag? Om jeg hadde vært nybygger og flyttet inn rett ved Molde Domkirke hadde jeg faen fått meg en billig bolig vil jeg tro. Om jeg hver søndag skal bli ringt til døde over showoff danglingen til kirka så hadde jeg funnet meg en gratis bolig. Jeg og min kjære Ida satt å diskuterte hvorfor i helvete de skal holde på sånn hver søndag. Hva er grunnen tror du?

• Før i tiden hadde de tau å dra i for klokkene. Idag har de motorer. «Hvorfor bruker vi heller ikke noen ekstra kilowatt på å dra de klokkene i et kvarter når vi har muligheten?», spør presten.
• Alle har så stor aksept og respekt for kirken at folk flest tør ikke ta opp kampen om slikt. Den fordømte klokka blir jo en hodepine og en vane hver søndag som gjør at Ibuxforbruket går over alle høyder uansett. Positivt sier noen. Enda bedre sier de ytterst få morgenblomstene av noen A-mennesker som skal opp å ta søndagsturen sin kl 10.
• 3/4 av Molde var ute å drakk og var sent ute kvelden før. Burde ikke dette flertallet ha en stemme for hvorvidt man skal pines av mindretallet som har et stramt og bedre vei i livet enn oss?

Gi meg noen svar. Molde fortjener virkelig ikke dette. Flametopicen til «Molde beste by» står fortsatt under:

http://rbnett.no/article/20080614/NYHETER06/92256140/1085

Stor dag idag. Omsider ferdig med mutlig eksamen i norsk. Karakter 4 om noen lurte – fortjener intet mer eller mindre. Og hva betyr det? Jo. Mine 14 år med mer eller mindre fastlåst slaveri er over og jeg kan nå tenke og bestemme hva jeg vil bli. Wehuu! En deilig følelse må jeg si. Foreløbig kan jeg nevne at jeg flytter meg nok til Trondheim til høsten. Studiet er noe usikkert, men i ettårig studium i filosofi vekker mest interesse for øyeblikket. Jeg skal muligens en tur til Trondheim før 1.juli for å prioritere studiene jeg har søkt på. Har informatikkstudier samt bioingeniør og realfaglærerutdanning på listen, så det veldig mye jeg har lyst til å kaste meg på.

Over til noe helt annet så er Opera 9.50 sluppet idag. For meg som trofast Operabruker er det utrolig morro å se at et norsk selskap kan skape så mye røre med en så god nettleser. Opera er som kjent den mest bruke leseren på mobiltelefoner enheter, og konkurrerer idag mot Firefox og Internet Explorer på PC-markedet. Jeg har tidligere testet leseren og har hatt store forventninger til den. Blant forbedringene er nettlesermotoren mye raskere enn den allerede siste stabile versjonen 9.27. Nettleseren er den nest raskeste etter Safari som også er sluppet, og er etter min mening uslåelig når det kommer til krevende arbeidsoppgaver med mange tabs.

Bli med å støtte norsk IT-utvikling og åpne webstandarder og bruk Opera du også!
–> Opera.com

Til slutt skal jeg bare nevne det var utrolig gøy sist helg med Pingu og Irini. å˜nsker en slik kveld til snart. En annen snodig ting er at omtrent alle jeg kjenner har funnet seg dame/kar i år? tilfeldigheter? Har for øvrig lagt ut de tidligere halvskrevne artiklene mine om 20-festene og «Olapakka«som gikk for fullt for ikke så lenge siden.

Vet dere hva? Jeg har så mye kødd jeg gjerne skulle skrevet om.

Russetiden ble med en kort brutalitet over mandag morgen. I dag har jeg tatt min første og antatelig siste eksamen i ustyrtelig spennende faget Norsk. Hovedmål vel å merke. Lyver når jeg sider ferdig egentlig, siden mandag morgen så står Bjarne Halte der igjen og smiler til meg med fem nye oppgaver i den nye norsken landet vårt fikk med Ivar Aasen & Co. Egentlig er ikke norsken noe heftig hatfag som jeg alltids har fremmet det som. Det fungerer meget godt faktisk. Spesielt når jeg flyter på steinsolide 5’ere i både sidemål og hovedmål, og kanskje muntlig. Lærerne derimot burde funnet sin egen fantasiverden. Dette vet dere allerede nok om..

Egentlig så har jeg ikke tid til å skrive. Jeg har hatt en langvarig kræsj på min «monster-PC» (les sitat fra mor) som har vart noen måneder. Mest trolig pga en ukontrollert evolusjon hos hybelkaninene i mitt fastlåste kabinett. De bosetter seg i kjøleaggregatet og kjøleribber og tar livet av min kjære Opteron prosessor i solsteiken. Jeg får ikke spillt TF2 (Team Fortress 2) og enden på regla er at jeg skater ned til Ida en tur og har det mer underholdende med deres PC. Den trenger å bli brukt minst en gang daglig, ellers går den i koma og trenger kickstart ved at jeg kortslutter strømforsyningen manuelt. Min kjære kjellerserver «Roger» spolte seg et halvt år tilbake i tid her forleden. Heldigivis fant jeg fjernkontrollen for å få den tilbake igjen. Tror det holder med nørdeprat for i dag.

Jeg er nå akkurat blitt bedt om å kaste meg ut i hagen for å grave et stort hull til mor som skal ha en parabolkabel ned i jorda. Egenltig stor sjans for at jeg dropper dette på grunn av det fine været. Jepp, riktig det ja. Avrunder nå med mitt kanskje korteste innlegg for å vise dere at det er puls igjen på meg. Det står en fleng på 5 nesten-ferdig kladda poster som jeg hadde tenkt å publisere, men de begynner virkelig å gå ut på dato. I mellomtiden popper det hele tiden tema opp i hodet mitt som jeg klør etter å formidle videre til dere uvitende. Har sutra om dette før også så jeg skal knipe igjen.

Om noen fortsattt er interessert i logg fra 3 mer eller mindre mislykkede fester i lokalstrøket en måned tilbake i tid, så kan jeg godt legge de ut. Hvor sensurert det blir er en annen sak.

God vår til dere alle sammen (shuppha-dupha Klisjeå¨)

Bloggen kan vel snart erklæres død? Det er mai måned og jeg er russ. Såpass forstår folk. Det er snart eksamen og det er flere titalls poster jeg har liggende her som ikke er kommet ut. Derimot sprakk bobla mi i norsktimen i dag mandag morgen 5.mai, og jeg fikk revet løs en post imellom alt arbeidet her.

Hva i huleste er det med norsk og sin konservative tilknytning til litteraturhistorie? Hvorfor sitter jeg på allmenn påbygging med over 10 fullstendig unyttige timer i uka med norsk som jeg aldri vil benytte meg av i livet? Jeg fikk selv høre fra min kjære Hatle i dag at litteraturforskere har så lite å gjøre på for tiden at de må grave seg inn i privatlivet til tidligere forfattere fra 1960-årene. De har «analysert» folkene opp og ned på det grundigste, for å så forsøke å systematisere denne forfattersuppa til å bli norsk skolepensum i år 2008. Wow. Imponerende. Jeg kan altså skrive meg inn i Norges litteraturpensum om jeg er like radikal som Hans Jæger og hans «drep deg selv» Bohembud fra 1900-tallet. Disse gav ham fengsel, arrestasjon, bot og mer. Likevel, det er jo verdt prisen for at jeg skal bli lest om 50 eller 100 år senere av alle norskelever ved norsk videregående skole. Ey! Hvorfor har jeg ikke tenkt tanken før?

Hvor mange er det som er litteraturforsker her i landet? 3? 5? Kanskje en 10-20 stk om vi er heldige. Disse skal med andre ord bestemme norskfagets pensum til punkt og prikke. Og de forsøker desperat å presse en rekke forfattere og litterære retninger inn i et system som egentlig ikke finnes. De forsøker bare – for å få det til å se «oversiktlig ut» for en ungdom som egentlig kunne lært seg langt mer nyttige ting her i livet enn måtte være utdannet litteraturforsker, for det er jo det vi blir, sant? Vi analyserer jo side opp og side ned av ting som allerede er blitt analysert av de «utdannede» litteraturforskerne. Hvilken nytte!

Her har vi ett av problemene: Alf Prøysen representerte «sosiallyrikken». Punktum. Ingen andre. Selv om det er en av de «dominerende» litterære retningene på 1940-tallet så var det nå pokker bare en liten outsider av en forfatter som har blitt oppblåst til en hel litterær retning. Har litteraturforskere virkelig så ufattelig lite å gjøre for tiden? «Ja», sier Bjarne Hatle. I alle fall når de ikke har mer å gjøre enn å grave seg inn på privatlivet til de forskjellige forfatterne. Litteraturforsker må virkelig være en godt betalt jobb?

Jeg har vært på tanken om å skrive om dette før, men det har dessverre ikke gått så langt at fritiden har gitt meg muligheten. Derimot vil jeg meddele at jeg det ble 5+ i karakter på tentamen hovedmål, hvor jeg nettopp slakter norsk litteraturhistorie på det groveste. Endelig er det noen som forstår min ironiske ros av fagen «Norsk» på skoleplanen!