Jeg har nå starten en omskriving av hele dette innlegget da det viste seg å være utrolig mye omtale om Harald Eia’s Hjernevaske-episode som jeg så i kveld. Kort oppsummert var det et spørsmål om hvorvidt homofili hos både kvinner og menn kan være et resultat av ren biologi – og derav genetisk, eller om dette er av kulturell og samfunnsrelaterte årsaker og derav miljø. Mitt første innlysende syn er selvsagt dette: både og – Dette hører jo sammen som en lang spaghetti!
Det eneste du er opptatt er lykke
Jeg har nå funnet så ekstremt mye pepper om denne Hjernevask-episoden på nettet at det er virkelig vanskelig å finne seg et eget godt standpunkt for spørsmålet. Jeg leser både den biologiske og samfunnsrelaterte kranglefantens argumenter på hver sin side av saken, og med et såpass stort og kontroversielt spørsmål så endrer man fort holdning når man leser argumentene til hver enkelt engasjerte part. Dette er med på å danne en virkelig skummel diskusjon, og faktisk se dynamikken og de større linjene i hvorvidt dette spørsmålet bør stilles på den måten det gjør. Sånn kort sett; absolutt ikke. Det er underholdningsverdi i TV å sette ting så på spissen av forenklinger som Harald Eia gjør, og han har tross alt funnet «utdannede» kjønnsforskere som opptrer rasjonelt sett som idioter, og relativt argumentative men også skeptiske homofile forskere på den andre siden som er drevet av at det kan være en mulighet for genetisk forklaring på homofili – som er amerikanske og mer sindige enn de rebelske norske «kjønnsforskerne». «Kjønnsforskerne» er etter normalt vett å måle enten håndplukket for programmet som de verste på markedet, eller rett og slett er generelt sett dumme nok til å ikke se effektene av sine uttalelser i programmet. Blant annet en kjønnsforsker valgte å trekke seg fra programmet da spørsmålet om abort innen en eventuell bekreftelse på genetisk homofili ble satt. (lenke under) Dette er forståelig, med tanke på hvilken agenda som kan være bak hele grøten som Harald Eia graver i, og at et slik spørsmål i det hele tatt blir stilt vil jeg se på som moralsk vanskelig å forsvare (ja, bare spørsmålet) i en så vitenskapsbasert verden som vi dag støtter oss til. Likevel var uttalelsene til de «kjønnsforskerne» i programmet langt over kanten når de svarer konsekvent urasjonelt og uten noen form for toleranse ovenfor vitenskapelige studier på området. Dette er og for øvrig et godt poeng som vår gode gamle Arne Espelund på Materialteknologi poengterte i sin tale på Instituttfesten forrige fredag – Problematikken med tilspissing i forskningsmiljøet og ikke ser det større bildet. Da ment mest hos «kjønnsforskerne» selv om disse ikke hadde noen argument på noen av sine uttalelser, men også de vitenskapelige forskerne som også bør se helheten i effekten av dette eventuelle funnet vil si. Et moralsk spørsmål innen abort og homofili vil splitte folk ganske markant.
På den andre siden – om jeg nå skal støtte meg til det Darwinistiske synet som jeg synes å være mest realistisk – vil jo naturlig utvelgelse av mennesker ved abort være naturalistisk sett til gode for naturen og menneskets overlevelse. Eller kanskje ikke? Avgjørelsen om homofili er en negativ egenskap eller positiv egenskap hos et menneske vil være bestemt av flertallet i samfunnet, fordommer, m.m. Noe som igjen er styrt av evolusjonistiske faktorer om at miljøet er med på å forme mennesket.
Tar man utgangspunktet i kjønnsforskerne i programmet så er disse menneskene for menneskerettigheter og at alle mennesker er biologisk sett like. Homofili er noe som blir introdusert gjennom oppveksten blir det konsekvent sagt. Dette er selvsagt vanskelig å ta inn over seg. Hvorfor? Fordi det er stor overenstemmelse med barn som har «homofile» trekk i oppveksten og som voksen viser seg å være homofil. Det vil derfor vil det være naturlig å resonere seg til at dette må ha med biologiske årsaker å gjøre – ikke nødvendigvis med genetikk å gjøre – men med at kroppen vår i utgangspunktet er slik ved fødsel. Folk flest tenker også slik. For det andre er det at dette lett kan bygges opp gjennom genetisk forskning – mye lettere enn å motsi det – og derav danne diskusjon og skepsis til de grupper som står på hver side av spørsmålet. Igjen vil man få ekstremister på hver side – og kanskje det verste scenariet er med nazisme og lignende grupper som faktisk kan støtte seg til forskning om at homofili er genetisk og må «utryddes».
Dessuten ser må en se sammenhengen med vår samtids vitenskapelige kultur – og at denne har en betraktelig faktor på hvordan politikken blir styrt og regulert i dag.
Spørsmålet kommer til moral, og hvorvidt et menneske har retten til å leve når vi har få nok anomalier i samfunnet og intoleranse til å undertrykke og eventuelt utrydde en slik gruppe (ref: jødeutryddelsen). Så instinktivt og miljøpåvirket som mennesket blir er det ingenting i veien for at dette vil skje, selv om sannsynligheten for det antagelig er liten i den nærmeste fremtid.
Jeg tar gladelig imot pepper og ros, men jeg er likevel heller opptatt av å se det større bildet i dette spørsmålet enn hvilke teorier og logiske slutninger man skal støtte seg til for å bygge opp sin side av saken. Disse er det nok av allerede fordi man peker enten på om man skal elske alle mennesker like mye eller profilere de best genetiske menneskene. Samfunnet i dag er bygd på fordelene ved at vi kan utnytte hverandre maksimalt, men hvor lenge en slik utvikling kan foregå er vanskelig å si. Personlig, er jeg ikke for noen av disse tingene, men bare for å sette ting på spissen og se konsekvensene av svaret vi tar på spørmålet. Spørmålet kan like så godt relateres til hvorvidt syke eller sykdoms mottakelige mennesker bør leve eller ikke. Sett i det evolusjonistiske perspektivet.
