Som kanskje noen oppegående mennesker hørte i 2006 så ble Nobels fredspris tildelt Mohammed Yunus for sitt arbeid med mikrolån – noe som har vært med på å velte om utallige mennesker fra fattigdom og inn i en mulig utvikling for å grave seg ut av søla. Så vidt jeg vet har problemet alltid vært at ekstrem fattigdom ofte er relatert til at mennesker ikke har noen form for mulighet for å komme seg ut av fattigdommen – ofte på grunn av manglende rettheter og muligheter i land hvor penger nettopp avgjør dette. Fattige får såklart ikke lån i banken uten noen sikkerhet. Det geniale med mikrolån er at folk får gradvis kan bygge seg opp, og ratioen for tilbakebetaling av disse er utrolige 98-99%.

Så hva får deg da til å ikke «donere» 150kr til en familie et sted i verden med ambisjoner, planer og en vilje til å få et bedre liv? Dette er tross alt ikke UNICEF eller Røde Kors som dumper mat og vann i fanget på kriserammede. Nettopp ambisjonen og viljen til at slike mennesker har lyst til å komme seg i en bedre livssituasjon gjør at jeg enkelt donerer.

– Og det beste av alt. Når de har tilbakebetalt lånet, kan du finne en ny person å låne pengene til.

Det er forresten nok av folk som ønsker lån, så hva venter du på?

Visualisering er med på å gjøre slike foredrag og prater langt mer spennende og oppfattbare enn en tørr foreleser uten noen form for eye-candy. Og jeg mener eye-candy er viktig!

Jeg har lenge fantasert om jeg skulle gått lærerutdanning, da jeg har blitt mektig provosert av dårlige lærere opp igjennom oppveksten. Dette gjelden både videregående, ungdomsskolen og barneskolen, men mest sistnevnte. Når en kommer til NTNU, er det gitt at man er godt plantet og forstått med hvordan skolesystemet behandler deg. På en side er det underforstått at slike folk oppsøker videre utdanning, men som jeg viser til i videoene under, så er mange av ulempene, blant drepen på kreativitet og gammeldags tenkemåte med på å styre samfunnet og økonomien slik vi mange gjorde for 100 – ja kanskje 200 år siden.

Bare tenk hvor tungvinte og mindre interessante videoene under hadde blitt om du skrudde av skjermen? Du kunne jo prøve! Videoen med økonomi-modellen ville blitt ganske håpløs da foreleseren prater utrolig fort i denne video

Så da er det bare å abonnere på theRSA.org på Youtube da vel :-)
http://www.youtube.com/user/theRSAorg?feature=watch

Et fantastisk irritasjonsmoment jeg har truffet på.

Akkurat slik som jeg ble ufrivillig valgt til å ta kristelig konfirmasjon (mer penger å hente statistisk sett..) så er praktiseringen av Pi (3,14159265….) tallet vi alle ingeniører bruker – helt fullstendig upedagogisk lagt opp!

Det er en enorm enighet og frustrasjon som gror seg stor når en leser, med det som blir argumentert med på Tauday sine sider.

Omgjøringen er enkel nok – 2Ï€ = Ï„, og verden hadde blitt et smartere sted!

Du kan bli fullstendig overbevis om hvor fantastisk mye enklere videregående og ungdomsskolematte ville blitt om alle hadde bare snudd alle skolebøker på hodet og skrevet Ï„ istedet for  Ï€.

Les argumentene selv og bli fullstendig overbevist på linken under. Flere på mitt årstrinn på NTNU har sagt det samme, og finner ingen verdens grunn til at vi ikke skal bytte ut Tau med Pi.

http://tauday.com/

Når man tror man har funnet de største godbitene som er å av musikk her i verden, så dukker det plutselig noe opp som blåser seg fullstendig igjennom. Ironisk nok fikk jeg høre låten på breakdance trening i dag. Det betyr ikke at vi breaker til JBT – tvert imot. Liker spesielt Ocean sangen hvor jeg finner mye som ligner riff jeg selv har spilt på ren improvisasjon noen år, uten at jeg laget noen sanger av det. Det føles ganske rart å høre på riff som en selv nærmest har spilt tidligere – likevel langt nær så bra som det gjøres på 12 strenger som her. Er du glad i bra gitarspill er dette helt konge:

Må også få tråkke litt på folk som hemningsløst elsker gamle ravere som Metallica med Nothing Else Matters på vorspiel, og påstår slik musikk er uten tvil det beste fingerspillet som finnes i verden, og vil alltid være det. Dette er riktignok folk som aldri har vokst noe repertoar av musikksmak på noen måte, eller byttet spilleliste på 10 år, men uansett. Kontradiksjonen her er JBT som kan faktisk lage melodisk musikk som høres bra ut – virkelig bra ut. Uansett hvor avansert musikk måtte være så er det melodiske langt viktigere. Mange ganger bryr ikke folk seg om dette, og mener jo mer avansert fingerspillet er ekvivalent med hvor god sangen er, …. Dette er uansett er fantastisk kombinasjon som jeg mener er vanskelig å oppnå slik det er gjort i denne sangen. Men nok søppelsnakk..

En spotify-lenke for de som ønsker litt bedre kvalitet og en lenger Live-versjon:

http://open.spotify.com/track/5C4oRiTuFPTo22t98qTL5g

Et sånn verktøy som dette har jeg drømt om helt siden jeg var liten. Endelig er det å finne! Har noen ganger tenkt tanken om å konstruere noe slikt selv, men slipper tydeligvis dette nå:

Proteinet mitt!

Med alderen merker man at dataspill overhodet ikke gir noen glede slik de gjorde før en gang. Stort sett fordi du har sett regla før, og ikke har noen stor gevinst liggende på sluttlinja av betydning – i alle fall ikke praktisk eller lærerik betydning. Da er det flott at man med god samvittighet kan leke seg med protein folding istedet for å sprute blod i FPS spill. Hvor mye energi bruker man egentlig på dataspill her i livet? Og hvilken motivasjon ville det ikke vært om man kunne faktisk løse problemer som er med på å pushe biologene litt framover.

Spillet går kort og godt ut på at folding av proteiner kan gjøres raskere og noen ganger mye bedre med en kreativ hjerne enn en datamaskin-algoritme som behøver mengder datakraft og tid for samme oppgaven. Et scoreboard er med på å bestemme hvor godt proteinene er foldet for å oppnå lavest mulig overflateenergi. De beste foldene vil dermed hjelpe forskere å konstruere og forstå proteiner, hvordan disse fungerer, og derav kurer mot proteiner som dannes som følge HIV, kreft, etc.

Fett fett feeett!!